Gjeldsoppgjøret med Danmark

Gjeldsoppgjøret med Danmark er vanlig betegnelse på den deling av den felles Dansk-Norske statsgjeld som fant sted etter oppløsningen av Danmark-Norge i 1814. Det opprinnelige danske kravet ved forhandlingenes start i 1815 var 6 millioner spesiedaler av en anslått total dansk-norsk statsgjeld på 30 millioner spesiedaler.^[1] Etter press fra stormaktene ble det i 1819 forhandlet frem en avtale, hvor Norge ble pålagt å betale Danmark 3 millioner riksdaler hamburger banco.^[2]

I Norge var det stor motstand mot avtalen og den fremkalte den mest dramatiske krisen i Unionen mellom Sverige og Norge før selve oppløsningen i 1905.^[2] Ved samlingen av Stortinget i 1821 truet kong Karl Johan den norske nasjonalforsamlingen med troppesamling på Etterstad for å få godkjent avtalen.^[2] På tross av sterk motstand måtte Stortinget gi etter og godta betaling til Danmark.^[2] Da Finansdepartementet i 1820 lyktes å skaffe et lån fra et tysk bankierfirma (på folkemunne kjent som tyvelånet, både pga. årstallet, men også pga. lånets effektive rente på 12 %),^[3] ble kong Karl Johans forsøk på å bruke gjeldsoppgjøret for å presse frem en tettere union og en sterkere kongemakt avvist.^[2]

• Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt, Selvstendighet og union: Fra middelalderen til 1905, Universitetsforlaget 1995, ISBN 82-00-22393-0 Fra bokhylla.no
• Fritz Hodne og Ola Honningdal Grytten, Norsk økonomi i det 19. århundre, Fagbokforlaget, Bergen, 2000, ISBN 82-7674-352-8
• Poul Christian Holst, Efterladte Optegnelser om sit Liv og sin Samtid, side 121-131, Christiania, 1876 Fra bokhylla.no
• Francis Sejersted, Den vanskelige frihet : 1814-1851, Cappelen Oslo 1978 ISBN 8202034418 Fra bokhylla.no
• Sverre Steen, Det frie Norge, bind 3, J.W. Cappelens Forlag, Oslo 1954 Fra bokhylla.no

• Om gjeldsoppgjøret med Danmark, fra nettstedet stortinget1905.no