Ola Honningdal Grytten

Ola Honningdal Grytten
Født		30. mai 1964 (60 år) Göteborg
Beskjeftigelse		Økonom og økonomisk historiker
Nasjonalitet		Norge
Ola Honningdal Grytten på Commons

Ola Honningdal Grytten (født 30. mai 1964 i Göteborg) er professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole (NHH) i Bergen.

Han har vært spesialrådgiver for Norges Bank og professor II ved NTNU Ålesund. I tillegg har han vært medlem av beredningsgruppe for Sveriges Riksbank.

Grytten er født av norske foreldre i Gøteborg og vokste opp i Ålesund.^[1] Han er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole (1986–1990) og cand.oecon. fra samme sted (1990–1992). Han fullførte doktorgraden på NHH i 1994 (1992–1994). I forbindelse med doktorgradsarbeidet tilbrakte han halvannet år ved London School of Economics and Political Science (LSE). Han har vært stipendiat og førsteamanuensis ved NHH og Universitetet i Bergen (UiB) før han i 1999 ble professor ved NHH. Han har i tillegg vært sjefsredaktør for Scandinavian Economic History Review fra 2003 til 2007, redaktør for makroøkonomi og økonomisk historie i Problems and Perspectives in Managament siden 2017 og professor II og spesialrådgiver i Norges Bank (2001–2010 og 2017-2021). I perioden 2011-2012 var han ansatt som forskningsleder i prosjekt hos DNB og fra 2012 som professor II ved Høyskolen i Ålesund, som nå er en del av Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

Grytten har vært professor II ved Hauge School of Management siden 2013, samt nasjonal forskningsleder og ekspertrådgiver for internasjonalt forskningsprosjekt om økonomisk statistikk, med vekt på å konstruere sammenlignbare økonomiske tidsserier for østeuropeiske land (BALTIC100). Han var medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som evaluerer pensjonsreformen 2020-2021 og var leder for det regjeringsoppnevnte inntektsutvalget for jordbruket 2021-2022.

Grytten satt 2011-2016 i programstyret for forskningsstiftelsen Riksbankens Jubileumsfond i Sverige. Han har vært med å vurdere faget økonomisk historie på svenske høyskoler og universiteter.

Grytten har vært forfatter, medforfatter og bidragsyter av nærmere 50 bøker bøker og om lag 200 working og discussion papers, samt vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler publisert i norske og internasjonale forskningstidsskrift. Han har vært gjesteprofessor ved universiteter i Storbritannia, Nederland, USA Canada og Øst-Europa.

Grytten har særlig forsket på historiske makroøkonomiske serier for priser fra 1400-tallet, lønninger fra 1700-tallet og bruttonasjonalprodukt fra 1800-tallet og frem til i dag. Han har rekonstruert historiske nasjonalregnskaper for årene før offisiell nasjonalregnskapsstatistikk ble innført rett etter krigen. Gjennom hans arbeid har Norge fått en sammenhengende bruttonasjonalprodukt-serie fra 1800 og frem til i dag.^[2]

Han har også konstruert arbeidsledighetsstatistikk for krisene i mellomkrigstiden, ettersom datiden manglet pålitelig offisiell statistikk. Han konkluderer med at ledigheten 1920-1939 var en tredel av hva som tidligere hadde vært antatt. Dette bringer norske ledighetstall for perioden mer på linje med internasjonale anslag. Hans statistikker om nivået på arbeidsledigheten i 1930-årene er omstridt i enkelte historikermiljøer, fordi det har vært vanskelig å skaffe data for arbeidssøkere som ikke var fagorganisert.^[3] Han har fått internasjonal anerkjennelse for å ha brakt de norske ledighetstallene på et sammenlignbart nivå i forhold til internasjonal arbeidsmarkedsstatistikk.

Grytten har også beregnet nominelle og reelle norske lønner tilbake til 1726 etter industri og yrke og en egen norsk konsumprisindeks tilbake til 1492. De senere år har han konsentrert seg om å tolke resultatene av beregningene, blant annet gjennom artikler om historiske finanskriser i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. I et av disse arbeidene^[hvilken?] påpeker han manglende samvariasjon mellom konjunkturer og inflasjonssykler og stiller spørsmål ved deler av grunnlaget for dagens inflasjonsmål for pengepolitikken. Noen av disse arbeidene er utført i samarbeid med samfunnsøkonomen Arngrim Hunnes.

Han har forsket på Hans Nielsen Hauges og haugianismens innvirkning på norsk næringsliv. Her har han hevdet at den var avgjørende for gjennombruddet for den moderne økonomi i Norge, særlig i kyststrøkene av landet.^[4] I dette arbeidet har han på grunnlag av originale kilder beregnet omfanget av haugianske investeringer helt tilbake til 1797. Dette er et tema det er skrevet relativt lite økonomisk historisk forskningslitteratur om tidligere. I 2021 var han redaktør for en antologi om haugianernes innvirkning på økonomi og næringsliv i Norge gjennom vel 200 år.^{[trenger referanse]}

Grytten har vært forfatter av en rekke bøker om norsk makroøkonomisk historie og næringslivshistorie som dekker norsk økonomis utvikling fra 1700-tallet og frem til i dag. Han har vært redaktør for en artikkelsamling om historiske nasjonalregnskaper i de nordiske land med vekt på metodeologi og empiri. Han har videre skrevet en rekke bøker i bedriftshistorie og om bankhistorie. Den mest kjente handler om DNBs historie fra 1855 til 1990. I tillegg har han vært medforfatter og redaktør for bøker innen norsk og internasjonal økonomisk historie, samt i en bok og miljø og utvikling.

En av hans mest kjente bøker er imidlertid innen kriseøkonomi, sammen med førsteamanuensis dr. econ. Arngrim Hunnes. Her integreres kriseteori, krisemodeller, finansiell anatomi, metode og empiri til en sammenfattende fremstilling om internasjonal kriseøkonomi. I bøkene innen bedriftshistorie, har han integrert ren bedriftshistorie med andre fagfelt, som makroøkonomisk historie, makro- og mikroperspektiver.

I den senere tid har Grytten også levert flere bidrag innen historisk kriseøkonomi, hvor han kombinerer finans, makroøkonomi og økonomisk historie gjennom teori, metode og empiri. Innen kriseøkonomi har han spesielt spesialisert seg på finanskriser, bankkriser og boligmarkedet. I 2018 leverte han to bidrag om historiske og nåtidige boligbobler, hvor han peker på at boligbobler nesten uten unntak har karakter av å være såkalt ikke-euforiske. Det vi si at de er svært vanskelige å oppdage i samtid.

Grytten regnes som en kvantitativt rettet økonomisk historiker med hovedvekt på makroøkonomi. I tillegg regnes han som en av Norges mest kjente kriseøkonomer. Hans arbeider bærer preg av at han er en økonom og historiker som særlig benytter kvantitative kilder og bearbeiding av disse kombinert med makroøkonomisk historisk forskning. Han har også benyttet denne forskningen som grunnlag for kommentarstoff i media.

Han står i dag som en fremtredende representant for den såkalte «bergensskolen» i økonomisk historie. Den bærer preg av kvantitativ og teoretisk rettet tilnærming til empirisk-historiske emner. Denne retningen har møtt betydelig motstand for sin forskningstilnærming i en del historikermiljø i Norge, fordi den regnes å være for tett knyttet opp til økonomifaget. Samtidig er den internasjonalt anerkjent og har blitt den dominerende retning innen økonomisk historie internasjonalt.

Grytten opptrer derfor ofte som ekspertkommentator i TV og radio og som spaltist i en flere aviser.

Grytten var medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som evaluerte pensjonsreformen (2020-2021) og leder av det regjeringsoppnevnte inntektsutvalget for jordbruket (2021-2022), det såkalte Grytten-utvalget, som la frem ny og utvidet statistikk for inntektsutviklingen i jordbruket, samt kom med forslag til hvordan inntektsutvikling og inntektsmuligheter i jordbruket kan måles empirisk.

Politisk har Grytten vist seg som en Israelsvenn, som samtidig er opptatt av palestineres og spesielt kristne palestineres situasjon. Han kan plasseres i sentrum-høyre av norsk politikk med sans for liberalisme, verdikonservatisme og et humanitært og kristent engasjement. Han har deltatt i et ekspanderende internasjonalt arbeid innen Frelsesarmeen og er medlem og leder for en rekke styrer i næringslivet og frivillige organisasjoner.^{[5][trenger bedre kilde]} Grytten er kronet til en av flere høvdinger for Igbo-folket i Nigeria.^{[trenger referanse]}

• 2002 Bronsesvampen, NHH-studentenes egen pris til en foreleser som har utmerket seg gjennom gode forelesninger
• 2009 Kommunikasjonsprisen, Kommunikasjonsforeningen.
• 2009 Masterstudentenes pris for fremragende innsats. Tildelt for utmerkede forelesninger og veiledning av masterstudenter NHH
• 2022 Bronsesvampen, for andre gang mottaker av NHH-studentenes pris til en foreleser som har utmerket seg gjennom gode forelesninger^{[trenger referanse]}

• (no) Publikasjoner av Ola Honningdal Grytten i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
• 2012 «Gender-specific labour market convergence and family stability in Scandinavian countries (1866-2007)» (sammen med Arngrim Hunnes), Journal of European Economic History, Vol 41. No 2, s. 11-46.
• 2012 «Price stability in the periphery during the international gold standard: Scandinavia» (sammen med Arngrim Hunnes), The Gold Standard Peripheries. Monetary Policy, Adjusted and Flexibility in a Global Setting. Palgrave Macmillan, s. 58-80.
• 2012 «A Long Term View on the Short Term Co-Movement of Output and Prices in a Small Open Economy» (sammen med Arngrim Hunnes), International Journal of Economics and Finance, Vol 4, No2/2012, s. 3-15
• 2008 «Purchasing power of labour: Norwegian real wages 1726-2006», Scandinavian Economic History Review, Vol 57, No 1/2009, s. 48-87.
• 2007 «Norwegian wages 1726-2006 classified by industry», Etrheim, Øyvind et al, Historical Monetary Statistics for Norway – part II, Norges Bank Oslo, s. 343-384.
• 2007 «Nominal wages in Norway 1726-1940 by occupation», Etrheim, Øyvind et al, Historical Monetary Statistics for Norway – part II, Norges Bank Oslo, s. 231-342
• 2005 The Economic History of Norway Arkivert 28. oktober 2013 hos Wayback Machine. Gryttens sammenfatning av Norges nyere økonomiske historie for Economic History net.
• 2004 «The gross domestic product for Norway 1830-2003», Etrheim, Øyvind et al, Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003, Norges Bank Oslo, s. 241-288.
• 2004 «A consumer price index for Norway 1516-2003», Eitrheim, Øyvind et al, Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003, Norges Bank Oslo, s. 47-98
• 2002 Norsk økonomi i det tyvende århundre (sammen med Fritz Hodne). Revidert utgave av Norsk økonomi 1900-1990 fra 1992. ISBN 82-7674-739-6
• 2000 Norsk økonomi i det nittende århundre (sammen med Fritz Hodne) ISBN 82-7674-352-8
• 1998 Sporveien i Bergen 1897-1997, Centraltrykkeriet/Bergen Sporvei, Bergen.
• 1994 Økonometrisk historie. Iaktagelser om fagfeltets utvikling i Norge (sammen med Bjørn Basberg) i Historisk Tidsskrift 1994 s. 430-449
• 1994 Arbeidsledigheten i mellomkrigstiden. Svar til Harald Espeli Historisk Tidsskrift 1994 73: 506-523
• 1992 Arbeidsledighetens omfang i mellomkrigstiden i Historisk Tidsskrift 1992 s. 249-277

• (no) Publikasjoner av Ola Honningdal Grytten i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
• (no) Publikasjoner av Ola Honningdal Grytten i BIBSYS
• (en) Ola Honningdal Grytten – profil hos Google Scholar
• (en) Ola Honningdal Grytten på Internet Movie Database
• Om Ola Honningdal Grytten, fra nettsidene til Norges handelshøyskole