Tupolev TB-1

Tupolev TB-1 (forkortelsenTB står for Тяжёлый бомбардировщик (Tyazholy Bombardirovschik), russisk for tungt bombefly. Navn under prosjekteringen ANT-4) var et viktig bombefly som tjente som ryggraden i Sovjets luftforsvar i mange år, og var det første store hel-metall fly bygget i Sovjetunionen.

I 1924 instruerte Sovjets luftforsvar, det sentrale aerodynamiske institutt, (Центра́льный аэрогидродинами́ческий институ́т (ЦАГИ) – Tsentralniy Aerogidrodinamicheskiy Institut om å konstruere et tungt bombefly. TsAGI ga oppgaven til en avdeling, ledet av Andrej Tupolev.^[1] Tupolevs team konstruerte et to-motors hel-metall monoplane med korrugert duralminium skrog, basert på Tupolevs tidligere arbeider ved bruk av hel-metall konstruksjonsteknikk, først brukt av Hugo Junkers i 1918 — og drevet med Napier Lion motorer. Typen ble benevnt ANT-4.^[2]

Den første prototypen ble bygget i løpet av 1925 i Tupolev's fabrikk i Moskva. Det ble nødvendig å rive en vegg for å få flyet ut i deler. Etter å ha blitt satt sammen i Moskvas Khodynka Aerodrome ble det fløyet 26. november 1925.^[3]

Testingen var vellykket og det ble bestemt å bygge ANT-4 som TB-1. Byggingen ble forsinket på grun av mangel på aluminium og behovet for å finne en erstatning for den dyre importerte Lion motor. BMW VI (og den senere Soviet lisensbygde versjon,Mikulin M-17). Bygingen startet tilslutt ved den tidligere Junkers fabrikk i Fili i Moskva i 1929. Etter to prototypeF ble det bygget 216 eksemplarer. Produksjon fortsatte frem til 1932.^[4][5] Den ble bygget både med hjulunderstell og flottører (totalt 66 ANT-4 sjøfly ble bygget).

Det først produserte fly var en sivil, ubevæpnet versjon som fikk navnet Strana Sovyetov (Sovjeternes Land) for en propagandatur fra Moskva til New York. Den tok en østlig kurs via Sibir, nådde sin destinasjon den 3. november. Det fløy 21 242 km i løpet av 137 timer.^[6] TB-1 ble Sovjets flyvåpens første standard tunge bombefly. Det ble også utstyrt med flottører for bruk som torpedobomber (TB-1P), og for rekognosering.

Det ble også i utstrakt grad brukt for eksperimentering. Det var det første "mothership" som ble brukt i Zveno-prosjektet Parasittfly prosjekt, bar to I-4 jagerfly over flyets vinger.^[7]

TB-1 ble erstattet som tungt bombefly av tilsvarende, men den større fire-motors Tupolev TB-3, og nange ble konvertert til sivile fraktfly (betegnet G-1) for Aeroflot og Aviaarktika, Aeroflot's polardivisjon. Et Avia Arktika ANT-4, fløyet av Anatoly Liapidevsky, spilte en viktig rolle da det reddet mannskapet på dampskipet G;"Chelyuskin" som sank den 12. februar 1934 etter å ha sittet fast i isen i Beringstredet. Liapidevsky fikk tittelen "Russlands Helt" . G-1 forsatte sin tjeneste ved Avia Arktika frem til 1948.^[7][8]

• TB-1 : To-motors tungt bombefly. Også kjent som ANT-4.
• ANT-4bis : Tredje prototype.
• TB-1P : To-motors torpedo-bomber sjøfly.
• G-1 : To-motors transportfly.

En ANT-4, tidligeåre Aviaarktika Tupolev G-1, er bevart i Ulyanovsk Aircraft Museum.^[8]

USSR

• Aeroflot
• Sovjets flyvåpen
• Sovjet marines flystyrker

• Besetning: 6
• Lengde: 18.00 m
• Vingespenn: 28,7 m
• Høyde: 5.1 m^[9]
• Vingeareal: 120, 0 m²
• Vekt, tom: 4 520 kg
• Vekt, lastet: 6 810 kg
• Motorer: 2 x M-17, V 12, væskekjølt,680 hk
• Toppfart: 178 km/t
• Marsjfart: 156 km/t
• Rekkevidde: 1 000 km
• Marsjhøyde: 4 830 m
• Klatrefart 3.03 m/s

• 6 × DA maskingevør
• Bomber, 1 000 kg

• Tupolev TB-3
• Tupolev ANT-7

• Duffy, Paul and Andrei Kandalov. Tupolev: The Man and His Aircraft. Shrewsbury, UK:Airlife Publishing, 1996. ISBN 1-85310-728-X.
• Gunston, Bill. The Osprey Encyclopedia of Russian Aircraft 1875–1995. London:Osprey, 1995. ISBN 1-85532-405-9.

(en) Tupolev ANT-4 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Aviation.ru