Tskhinvali
| Tskhinvali | |||
|---|---|---|---|
| ცხინვალი Цхинвал | |||
 | |||
|
| |||
| Land |  Sør-Ossetia | ||
| Land |  Georgia (de jure) Sør-Ossetia (de facto) | ||
| Region | Shida Kartli (Georgia) | ||
| Status | De facto hovedstad (Sør-Ossetia) | ||
| Grunnlagt | 1398 | ||
| Oppkalt etter | agnbøkslekten | ||
| Tidssone | UTC+04.00 | ||
| Postnummer | 7300 | ||
| Areal | 17,46 km² | ||
| Befolkning | 30 432 (2015[1]) | ||
| Bef.tetthet | 1 742,96 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 860 meter | ||
| Nettside | tskhinval | ||
Posisjonskart   Tskhinvali Tskhinvali (Georgia) | |||
 Tskhinvali 42°13′32″N 43°58′12″Ø | |||
Tskhinvali (også stavet Cchinvali eller Cxinvali) (georgisk ცხინვალი, ossetisk Цхинвал, Tskhinval eller Чъреба, Tsjreba) er hovedstaden i den de facto selvstendige republikken Sør-Ossetia, som internasjonalt blir regnet som en del av Georgia. Ifølge Georgias offisielle administrative inndeling hører Tskhinvali til regionen Shida Kartli.
Byen ligger ved elva Store Liakhvi, om lag 100 km nordvest for hovedstaden Tbilisi.
Fra 1934 til 1961 het byen Staliniri, til ære for Josef Stalin.
Historie
[rediger | rediger kilde]Området rundt byen har hatt bosetting siden bronsealderen.
Tskhinvali ble først nevnt i georgiske skriftlige kilder i 1398 som en landsby i Kartli (Sentral-Georgia), men senere kilder oppgir den georgiske kongen Asphagur av Iberia fra 200-tallet som grunnleggeren da han bygde en festning her. Tidlig på 1700-tallet var Tskhinvali en liten «kongelig by» og var stort sett befolket av munker. Tskhinvali ble annektert av Det russiske rike samtidig som resten av Øst-Georgia i 1801. Byen lå langs handelsveien fra Nord-Ossetia til Tbilisi og Gori, og byen utviklet seg gradvis til en handelsby med en blanding av jødisk, georgisk, armensk og ossetisk befolkning.
Da Sovjetunionen overtok landet, etter at Georgia hadde hatt to år med selvstendighet fra 1918 til 1920, ble Tskhinvali i 1922 hovedstad i det autonome oblasten Sør-Ossetia innenfor Georgisk SSR. Dermed ble byen stort sett ossetisk på grunn av kraftig urbanisering og den sovjetiske politikken med å flytte ossetiske folk fra nærliggende landsbyområder og inn i byen. Byen var i praksis et industrisenter med sagbruk og fabrikker.
Sørvest for byen ble det i sovjettiden etablert et stort militært område, og det fikk etterhvert rakettsiloer for mer enn 60 langdistanseraketter med atomladning.
Tskhinvali ble sterkt skadet i den sør-ossetiske konflikten 1990-1992. Både russiske og georgiske styrker inntok byen og kjempet mot ossetiske militære enheter. Det fant også sted krigsforbrytelser. Hus ble stukket i brann. Tidvis var byen delt i en vestlig ossetisk-kontrollert del og en østlig georgisk-kontrollert del.
I 1994 ble byen sete for den felles kontrollkommisjon for den georgisk-ossetisk-russiske fredsstyrke understilt OSSE.
Ifølge en folketelling i 1989 hadde byen 42 934 innbyggere, mens det i dag (2015) bare er om lag 30 432 igjen.
Under krigen i Sør-Ossetia i 2008, foregikk det harde kamper mellom georgiske og russiske styrker om byen, etter at georgiske styrker hadde angrepet byen for å «gjeninnføre konstitusjonell kontroll over regionen».
Utdypende artikkel: Slaget om Tskhinvali
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Tsotniahsvili, MM. History of Tskhinvali. Tskhinvali, 1986
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Tskhinvali – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
