Trojansk objekt

Et trojansk objekt er en asteroide eller naturlig satellitt (måne) som deler bane med en større planet eller måne, men som ikke vil kollidere med det større objektet fordi den ligger i et av de to stabile Lagrange-punktene, L₄ og L₅, som ligger henholdsvis omtrent 60° foran og bak det større objektet.

Begrepet brukes hovedsakelig om trojanske asteroider, men det eksisterer også trojanske satellitter. Saturn er den planeten med flest kjente trojanske satellitter: Saturns måne Tethys har to trojanske måner (Telesto og Calypso), og Dione har også to trojanske måner (Helene og Polydeuces).

Det finnes svært mange trojanske asteroider. De første trojanske asteroidene som ble observert var Jupitertrojaner, som ble observert av E.E. Barnard i 1904. I dag kjenner man til fire planeter med trojanske asteroider: Jupiter, Mars, Neptun og Jorden.^[1]

I juli 2011 kjente man til åtte trojanere til Mars^[2], åtte trojanere til Neptun.^[3] I Jupiters Lagrange-punkt har man oppdaget 3168 trojanske asteroider i Jupiters L₄ og 1642 i L₅.^[4] Den største er Jupiters trojan 624 Hektor som måler 370×195 km.

Det har lenge vært antatt at også Jorden hadde trojanske asteroider. I 2011 bekreftet NASAs romsonde Wide-field Infrared Survey Explorer (WISE) asteroiden 2010 TK7 som det første trojanske objektet til Jorden. 2010 TK7 ligger i Jordens L₄, som Jorden følger.^[1][5]