Troels Troels-Lund

Troels Troels-Lund
Troels Lund, september 1920 på sin 80-årsdag
Født		5. sep. 1840[1][2] København
Død		12. feb. 1921[1][2] (80 år) København
Beskjeftigelse		Historiker, selvbiograf, teolog
Akademisk grad		Ph.d.
Utdannet ved		Københavns Universitet
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Medlem av		Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Utmerkelser		Dannebrogordenen
Troels Troels-Lund på Commons

Troels Frederik Troels-Lund (født 5. september 1840 i København, død 12. februar 1921 samme sted) var en dansk kulturhistoriker og forfatter. Han er mest kjent for 14-bindsverket Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede, som utkom første gang 1879–1901.

Troels-Lund ble cand.theol. i 1866 og dr.phil. 1871. Doktorgradsavhandlingen hans het Om Sokrates' lære og personlighed. Fra 1874 til 1899 var han ansatt som lærer ved Hærens Officersskole. I 1897 ble han utnevnt til «kongelig ordenshistoriograf»; et embete der han fikk ansvaret for å forvalte det danske ordensvesenets samling av selvbiografier inngitt av dansker som hadde mottatt en orden. I 1901 ble han medlem av Videnskabernes Selskab og 3. oktober 1902 av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie. Fra og med 1903 tok han etternavnet Troels-Lund, etter kun å ha hatt Lund som etternavn.

Han ble født den 5. september 1840 i foreldrenes bolig på Gammeltorv i København, og gitt navnet Troels Frederik Lund. Faren var fullmektig i Nationalbanken, senere justisråd, Henrik Ferdinand Lund. Hans mor var Anna Cathrine Lund. Troels Lund var den yngste i en barneflokk på syv. Han hadde to brødre og fire halvsøsken fra farens tidligere ekteskap med Søren Kierkegaards søster Petrea Lund (død 1834).

Hjemmet på Gammeltorv i København ble kun brukt som bolig for familien om vinteren; om sommeren fulgte familien det høyere borgerskapets skikk med å bo utenfor byen. I 1841 leide familien Bakkehuset på Frederiksberg. Dette ble familiens sommerbolig de neste 20 årene, og skulle mange år senere stå sentralt i Troels-Lunds store verk Bakkehus og Solbjerg. Frederiksberg var den gangen et landlig område med marker og innsjøer, og ved siden av familien Lunds sommerbolig lå den store kongelige parken Søndermarken. Der utviklet Troels Lund et nært forhold til den danske naturen, og dette preget mye av hans senere forfatterskap.

Både Søren Kierkegaard og hans bror, presten Peter Christian Kierkegaard, var ofte på besøk i Lund-familiens hjem på grunn av Kierkegaard-brødrenes tidligere svogerskap til Troels' far. Søren Kierkegaard lekte gjerne med familiens barn, og gjorde et sterkt inntryk på den unge Troels. Hans barndomserindringer om Søren Kierkegaard er grundlaget for tredje bind av verket "Bakkehus og Solbjerg".

Etter å ha fullført videregående skole i 1858 ble Troels Lund immatrikulert på Københavns Universitet. Men han hadde ennå ikke bestemt seg for hvilken karriere han skulle velge. Sammen med blant annet Harald Høffding tok han examen philisophicum med Frederik Christian Sibbern (1785–1872) som lærer, og overveide å fortsette filosofistudiene. Han prøvde seg også på andre fag, som filologi og medisin. Men det endte med at han valgte teologi. Det har vært spekulert på om det var på grunn av morens ønske om at alle hennes tre sønner skulle bli prester.

Noe av det som gjorde størst inntrykk på ham i studietiden var utbruddet av Andre slesvigske krig i 1864. Storebroren Peter Lund, som var den i familien han var sterkest knyttet til, meldte seg som frivillig og ble dødelig såret under Overgangen til Als den 29. juni 1864. Han ble tatt til krigsfange og innlagt på et tysk feltsykehus på Sundeved. Familien sendte Troels for å pleie ham, og han var hos broren til han døde den 18. juli. Denne opplevelsen forsterket Troels Lunds allerede sterke interesse for Danmarks forsvar. I hele sitt voksne liv var Troels-Lund en ivrig talsmann for Københavns befestning, og han utga tre artikler som agiterte for en styrking av forsvaret ("Om Danmarks Forsvar", "Preussens Fald og Genoprejsning", "Om Danmarks Neutralitet"). I 1900 ble han formann for Centralkomiteen for de Frivillige Korps, som var tilhengere av sivil bevæpning til forsvar for en eventuell utenlandsk invasjon.

Samme år som broren døde ble Troels Lund forlovet med sin halvkusine og barndomsvenninne Sigismunda Tillisch, og i 1868 stod bryllupet. Dette førte til fornyede anstrengelser for å finne en jobb, og etter sin kandidateksamen i teologi i 1866 tok Troels Lund doktorgraden i filosofi i 1871. Like før doktordisputasen hadde han fått en stilling ved Gehejmearkivet (nåværende Rigsarkivet) i København. Her hadde han arkivaren Adolf Ditlev Jørgensen som arbeidskollega.

På Gehejmearkivet sysselsatte Troels-Lund seg hovedsakelig med adelsbrev fra det 16. og 17. århundre, og det var herfra at at hans skulle få inspirasjon til det som kom til å bli hans livsverk. Troels Lund var sterkt preget av den litterære realismens samtidige gjennembrudd, som Georg Brandes var talsmann for, og Troels Lund valgte derfor å bli historisk forfatter. Opprinnelig hadde han tatt mål av seg til å skrive en tradisjonell politisk, historisk gjennomgang av det 16. århundre, med tittelen Danmarks og Norges Historie i Slutningen af det 16de Aarhundrede. Og Troels Lund hadde også utgitt mindre verk med hovedvekt på det 16. århundrets politiske historie (Historiske Skitser, Mogens Heinesøn), men ganske snart tok den kulturhistoriske interessen over. Den planlagte tredel av verket som det kulturhistoriske skulle ha bestått av, ble nå hele verket. Hovedtemaet for verket ble en beskrivelse av nesten alle forhold i det daglige liv under den nordiske renessanse, både i det ytre og det indre. Troels Lund kan ha vært inspirert av den tyske historiker Wilhelm Heinrich Riehl, som i sitt verk Naturgeschichte des deutschen Volkes als Grundlage einer deutschen Sozialpolitik også innleder med et bind om Land og Folk (Land und Leute). Men i så fall er det kun tale om en rent idémessig inspirasjon. Riehl var langt mer systematisk, mens Troels Lund i sitt verk er mer farverik, til tider fabulerende i sitt spåk og ofte erstatter systematikken med hjemmelagde teorier. Det kom han også til å få høre. Faghistorikerne var ikke tilfreds med det faglige nivået i Dagligliv, og anmeldelsene påpekte mange feil. Mangelen på en egentlig historisk utdanning var merkbar, særlig i de første bindene. Til de senere bind i verket kunne Lund benytte seg av omfattende kildesamlinger som teologen Nicolai Jacobsen hadde samlet på 1860-tallet og 1870-tallet som assistent på Det Kongelige Bibliotek, om bl.a. bryllup, dåp og fødsel. Dermed kunne Troels-Lund benytte langt flere eksempler og dermed med langt større sikkerhet lansere sine teorier. Troels-Lund var samtidig lydhør overfor anmeldernes påpekninger av feil, og de fleste av faktafeilene fra førsteutgaven ble rettet i verkets 2. utgave. Mottagelsen blant ikke-historikere var svært positiv. På grunn av Lunds ikke-faglige språk og ytterst underholdende fortellerstil kunne alle få utbytte av å lese det. Førsteutgaven av hvert av bindene ble raskt utsolgt, og de senere folkeutgavene utkom i opp til fire utgaver, hvert i et opplag på 10 000.

Etter en slik suksess var det ikke usannsynlig at Troels-Lund ville få en stilling som professor i historie på Københavns Universitet. Men nettopp i 1880- og 1890-årene ble den første generasjonen av danske faghistorikere uteksaminert, og med Kr. Erslev i spissen fikk disse nyutdannede forrangen ved ansettelser på universitetet. I stedet blev Troels-Lund ansatt som lærer i historie ved Hærens Officersskole på Frederiksberg Slot.

I 1908 ble Troels-Lund diagnostisert med "hjerteforkalkning" og ble derfor tvunget til å holde seg i ro. Den litterære produksjonen hans avtok, og Troels-Lund trakk seg tilbake fra det offentlige liv. I sin alderdom brukte Troels-Lund det meste av sin tid på å skrive sine erindringer, men iblant ble han likevel "træt af at beskæftige sig så meget med sig selv", som han skriver i forordet til Bakkehus og Solbjerg. I 1899 hadde Troels Lund utgitt skriftet Livsbelysning, som var en slags europeisk idéhistorie som han hadde ført frem til det 16. århundre. Under utarbeidelsen av sine erindringer var Troels-Lund på nytt vendt tilbake til sine barndomsopplevelser på Bakkehuset, og minnet om hvordan Bakkehuset spilte en sentral rolle i Danmarks kulturhistorie i første halvdel av det 19. århundre. Han fikk da ideen om å skrive et verk om romantikkens gjennembrudd og om den «livsbelysning» som romantikken førte til i det danske kulturliv. Verket skulle ta utgangspunkt i Bakkehuset og de mangfoldige personligheter som hadde hatt befatning med Bakkehuset. Resultatet ble verket Bakkehus og Solbjerg, som på ingen måte bærer preg av å være skrevet av en gammel og trett mann, men stadig er full av Troels-Lunds lyse syn på livet og friske språk. Troels-Lund fikk riktignok bare oppleve utgivelsen av første bind av de planlagte fire. Han døde den 12. februar 1921.

Historikeren og vennen Knud Fabricius sørget for å få utgitt de siste to bindene av Bakkehus og Solbjerg som Troels-Lund hadde rukket å skrive. Forfatteren hadde ikke kommet lenger i sine erindringer enn til sitt nittende år, før han la erindringene til side for å skrive Bakkehus og Solbjerg. Erindringene ble utgitt posthumt i 1924 under tittelen Et Liv - Barndom og Ungdom.

Troels-Lund blev Ridder af Dannebrog i 1886, Dannebrogsmand i 1894, Kommandør av 2. grad i 1902, av 2. grad i 1905, fikk Storkorset i 1911 og Fortjenstmedaljen i gull i 1920.

Han er begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård.

• "Paa Vandring", 1867 (under pseudonymet Poul Vedel)
• "Historiske Skitser - Efter utrykte Kilder", 1876
• "Mogens Heinesøn - Et tidsbillede fra det 16 Aarhundrede", 1877
• "Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede I-XIV", 1879-1901 (Første bind med tittelen "Danmark og Norges Historie i Slutningen af det 16de Aarhundrede")
• "Om Danmarks Forsvar", 1880
• "Preussens fald og Genoprejsning", 1883
• "Om Danmarks Neutralitet", 1886
• "Christian den Fjerdes Skib paa Skanderborg Sø I-II", 1893
• "Livsbelysning", 1899
• "Sundhedsbegreber i Norden i det 16de Aarhundrede", 1900
• "Peder Oxe", 1906
• "De tre Nordiske Brødrefolk", 1906
• "Nye Tanker i det 16de Aarhundrede", 1909
• "Historiske Fortællinger - Tider og Tanker I-IV", 1910-1912
• "Bakkehus og Solbjerg - Træk af et nyt Livssyns Udvikling i Norden I-III", 1920-1922
• "Et Liv - Barndom og Ungdom", 1924

• Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede i 4. udgave fra 1914-1915 på Projekt Runeberg
• Størstedelen af Troels Frederik Troels-Lunds skrifter findes digitalt tilgængelige på Internet Archive
• Kort biografi og supplement i Nordisk Familjebok på Projekt Runeberg
• Biografi i Dansk biografisk leksikon 1. udgave på Projekt Runeberg
• Fabricius, Knud: Troels-Lund, Det Schønbergske Forlag, København, 1921