Trippelbinding

En trippelbinding i kjemi er en kjemisk binding mellom to atomer som involverer seks bindende elektroner i stedet for de vanlige to i en kovalent enkeltbinding. Trippelbindinger er sterkere enn tilsvarende enkeltbindinger eller dobbeltbindinger, med en bindingsorden på tre. Den vanligste trippelbindingen, den mellom to karbonatomer som finnes i alkyner. Andre funksjonelle grupper som inneholder en trippelbinding er cyanider og isocyanider. Noen diatomiske molekyler, som dinitrogen og karbonmonoksid, er også trippelbundet. I skjelettformler er trippelbindingen tegnet som tre parallelle linjer (≡) mellom de to sammenkoblede atomene.^[1][2][3]

Kjemiske forbindelser med trippelbinding

acetylen, H−C≡C−H	cyanogen, N≡C−C≡N	karbonmonoksid, C≡O

Bindingstypene kan forklares i form av orbital hybridisering. Når det gjelder acetylen, har hvert karbonatom to sp-orbitaler og to p-orbitaler. De to sp-orbitalene er lineære med 180° vinkler og okkuperer x-aksen (kartesisk koordinatsystem). P-orbitalene er vinkelrette på y-aksen og z-aksen. Når karbonatomene nærmer seg hverandre, overlapper sp-orbitalene for å danne en sp-sp sigma-binding. Samtidig nærmer p_z-orbitalene seg og sammen danner de en p_z-p_z pi-binding. På samme måte danner det andre paret p_y-orbitaler en p_y-p_y pi-binding. Resultatet er dannelse av en sigma-binding og to pi-bindinger.

I den bøyde bindingsmodellen kan trippelbindingen også dannes ved overlapping av tre sp³-lober uten at det er nødvendig å danne en pi-binding.^[4]