Themistokles
| Themistokles | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 524 f.Kr. Athen[1] | ||
| Død | 459 f.Kr. Magnesia ved Meander[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, soldat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Árchippa | ||
| Far | Neocles | ||
| Mor | Abrotonom | ||
| Barn | Archeptolis Mnesiptolema Nikomache Asia | ||
| Nasjonalitet | Antikkens Athen Akamenide-dynastiet | ||
| Gravlagt | Magnesia ved Meander[3] | ||
Themistokles (gresk: Θεμιστοκλῆς, «Lovens prakt»;[4] født ca. 524 f.Kr., død ca. 459 f.Kr.) var en athensk politiker og hærfører. Han tilhørte den nye generasjonen av politikere som ikke kom fra aristokratiet i de første årene av demokratiet i Athen. Hans mor skal ha vært en hetære fra Trakia, Abrotonom. Som politiker var Themistokles en populist som hadde støtte fra de lavere klasser athenere, og sto generelt i motsetning til den athenske adelen. Han ble valgt til arkont i 493 f.Kr., han overbeviste Athen til øke sin krigsflåte, noe som ble et vedvarende tema i hans politiske karriere. I løpet av den første persiske invasjonen av Hellas, kjempet han ved slaget ved Maraton,[5] og var muligens en av ti athenske strategoi (generaler) i dette slaget.
I årene etter Maraton, og i oppløpet til den andre persiske invasjonen ble han den meste framstående politikeren i Athen. Han fortsatte å fremme en sterk, athensk marine, og i 483 f.Kr. overtalte han athenerne til å bygge en flåte på 200 triremer. Disse kom til å vise seg som avgjørende i den kommende konflikten med Perserriket. I løpet av den andre invasjonen var han den som kommanderte den greske allierte flåtestyrken i slagene ved Artemision og Salamis, og den avgjørende greske seirene der var vendepunktet i invasjonen som ble avsluttet året etter ved det persiske nederlaget på land i slaget ved Plataiai.
Etter at krigen var over fortsatte Themistokles å være en av de fremste athenske politikerne. Imidlertid fremmet han fiendskap i Sparta ved å beordre Athen til å bli befestet på nytt og hans arroganse begynte å fremmedgjøre ham hos athenerne. I 472 eller 471 f.Kr. ble han forvist og han dro til Argos. Spartanerne så da en mulighet for å få ødelagt Themistokles, og impliserte ham i et forrædersk komplott på deres egen hærfører Pausanias. Themistokles ble tvunget til å flykte fra Hellas og hans reiste til Anatolia hvor han gikk i tjeneste hos fienden, den persiske kong Artaxerxes. Han ble gjort til guvernør av Magnesia, og levde der for resten av sitt liv.
Themistokles døde i 459 f.Kr., antagelig av naturlige årsaker. Hans omdømme var rehabilitert etter hans død, og han ble på nytt betraktet som en athensk helt. Han er fortsatt vurdert som «den mann som var mest medvirkende til redde Hellas» fra den persiske trussel, slik Plutark beskrev ham. Hans flåtepolitikk hadde varig virkning på Athen da byens marinemakt ble en hjørnestein i det athenske rike og byens gullalder. Det var historikeren Thukydides' bedømmelse at Themistokles var «en mann som viste de mest utvilsomme tegn på genialitet; faktisk, i dette har han særskilt krav på vår beundring som meget ekstraordinær og uten sidestykke.»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arthur Keaveney: The life and journey of Athenian statesman Themistocles (524-460-B.C.?) as a refugee in Persia. Lewiston, 2003.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ earlyworldhistory.blogspot.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ kulturenvanteri.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Themistocles, Behind the name: «Latinized form of the Greek name Θεμιστοκλης (Themistokles), which meant ‘glory of the law’ from θεμιστος (themistos) ‘of the law, of customs’ and κλεος (kleos) ‘glory’.»
- ^ Plutark: Aristides 5.3