Theory of mind

Uencyklopedisk: Denne artikkelen er etter noens mening ikke i samsvar med Wikipedias regler for hvordan artikler bør se ut. Dette kan løses på flere måter: Artikkelen kan skrives om og gis en grundig opprydning i henhold til våre formateringsregler for tekst og våre overordnede retningslinjer. Artikkelen kan reduseres til en kort, definerende artikkel, der brødtekst bør inneholde minst 100 tegn, heriblant mellomrom, og deretter merkes med {{spire}}. Artikkelen kan slettes og påbegynnes på nytt.

For å kunne forholde seg sosialt til andre mennesker er det nødvendig å forstå at mennesker er tenkende vesener som handler ut fra hvordan de oppfatter situasjoner. En slik grunnleggende psykologisk innsikt har blitt kalt theory of mind, eller mentalisering. Det er en teori fordi andres mentale tilstander ikke lar seg direkte observere (Berk, 2009).

En teori om sinnet er ifølge Sodian og Kristen (2010) evnen til å attribuere mentale tilstander (tanker, kunnskap, tro og emosjoner) til seg selv og andre, samt det å forstå at andre mennesker kan ha andre mentale tilstander enn seg selv.

Ifølge Berk (2009) oppdager barnet tidlig at mennesker har egne intensjoner, tanker og følelser. Språkutviklingen som begynner for fullt i 2-årsalderen bidrar til en økt forståelse for dette, samt det at disse intensjonene, tankene og følelsene er annerledes enn de barnet selv har (Turnbull & Carpendale, 2009). I begynnelsen utvikler barnet en naiv teori om sinnet som ofte benevnes som «desire theory of mind» (Siegler, 1999). På dette stedet i utviklingen tror barnet at mennesker handler ut fra sine ønsker. Dette er ikke tilfelle, og barnet utvikler snart en «belief theory of mind» som er en mer sofistikert modell, der både tro, tanker og ønsker påvirker mennesket. Denne overgangen viser hvordan barn går fra en relativt konkret forståelse til en mer abstrakt resonnering (Berk, 2009)

En viktig milepæl i barns utvikling av en teori om sinnet er evnen til å attribuere «falske antagelser» – å forstå at falske antagelser kan styre menneskers atferd. (Berk, 2009)

Ifølge Berk (2009) er ulike tester tatt i bruk for å undersøke barns teori om sinnet. En av dem er «falsk antagelsesoppgave». Et eksempel på en slik oppgave er en forsker og et barn som sitter rundt et bord. På bordet ligger det to bokser. Den ene boksen er merket med «plaster», mens den andre er umerket. Barnet blir spurt om hvor han/ hun tror plastrene er. Ofte peker de på boksen merket med «plaster». Forskeren åpner boksene og viser at det er motsatt. Den umerkede boksen inneholder plastrene, den merkede boksen er tom. Etterpå blir hånddukken «Pam» introdusert og barnet blir spurt om hvor han/hun tror at «Pam» vil lete etter plaster (Berk, 2009).

For å lykkes på slike oppgaver, må barn forstå at menneskers handlinger ikke er bestemt av den virkelige verdenen, men av deres mentale representasjoner av verden, som enten er korrekte eller ikke (Lind & Bowler, 2009).

Bare en liten andel av 3-åringer mestrer denne oppgaven, ved å svare «den merkede boksen». De fleste 4-åringer svarer korrekt, noe som kan indikere at utviklingen er stor på dette alderstrinnet (Berk, 2009, Lind & Bowler, 2009).

Etter hvert som barnets forståelse av sinnet videreutvikles, forstår barnet at andre mennesker kan ha meninger om andre som noen ganger kan være feil. I denne forbindelse tas det gjerne i bruk et eksperiment som kalles «andre ordens falsk antagelse» (Berk, 2009). Et eksempel på en slik test er at barnet ser på tre bilder som illustrerer historien som forskeren forteller. En slik historie kan være: «Jason har fått et brev fra en venn. Lisa ønsker å lese brevet, men Jason vil ikke at hun skal det. Jason putter brevet under puten sin. Jason forlater rommet for å hjelpe moren sin. Mens Jason er borte tar Lisa brevet og leser det. Jason returnerer og ser Lisa, men Lisa ser ikke Jason. Deretter putter Lisa brevet på pulten til Jason. Hvor tror Lisa at Jason vil lete etter brevet?» (Berk, 2009).

I senere tid har det blitt rettet kritikk mot slike eksperimenter på bakgrunn av påstander om at slike tester krever flere evner enn en teori om sinnet, som for eksempel hukommelse og kognitive evner med hensyn til å forstå spørsmål som blir stilt (Bloom & German, 2000).

Ved hjelp av bl.a. fMRI har flere områder i blitt satt i sammenheng med teorien om sinnet. Blant disse er medial prefrontal cortex (mPFC), temporal-parietale områder og anterior paracigulate cortex (Saxe, Schulz & Jiang, 2006, Gallagher & Frith, 2003). Det er likevel behov for videre forskning på dette området for å kartlegge sentrale mekanismer som er involvert i menneskers teori om sinnet.

• Berk, Laura E. (2009). Child Development. 8th ed. United States of America: Pearson Education, Inc
• Bloom, P. & German, T.P. (2000). Two reasons to abandon the false belief task as a test of theory of mind. Cognition, 77(1,) doi: 10.1016/S0010-0277(00)00096-2
• Gallagher, H.L. & Frith, C.D. (2003). Functional imaging of ‘theory of mind’. Trends in Cognitive Sciences, 7(2), doi: 10.1016/S1364-6613(02)00025-6
• Lind, S.E. & Bowler, D.M. (2009). Language and theory of mind in autism spectrum Disorder: the relationship between complement syntax and false belief task performance. Journal of Autism and Developmental Disorders, 39, doi: 10.1007/s10803-009-070
• Saxe. R., Schulz, L.E. & Jiang, Y.V. (2006). Reading minds versus following rules: Dissociating theory of mind and executive control in the brain
• Social neuroscience, 1(3-4), doi: 10.1080/17470910601000446
• Siegler, R.S. (1999). Strategic development. Trends in Cognitive Sciences, 3(11), doi:10.1016/S1364-6613(99)01372-8
• Sodian, B. & Kristen, S. (2010). Theory of mind. In B. Glatzeder, V. Goel & A. Müller, (Eds.) Towards a Theory of thinking. Toronto: Springer. pp: 189-201
• Turnbull, W., Carpendale, J.I.M. & Racine, T.P. (2009) Talk and Children’s Understanding of Mind. Journal of Consciousness Studies, 16(6-8,) hentet fra http://www.ingentaconnect.com/content/imp/jcs/2009/00000016/F0030006/art00006?token=05111ceb405847447b492b2f7c736342313a465d4833757e6f7c385d592f3f3b57523bd4cf988407