The Club
The Club var en engelsk «dining club» (middagsklubb) som ble dannet av kunstmaleren Joshua Reynolds og essayforfatteren Samuel Johnson i London i februar 1764.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Opprinnelig skulle klubben møtes til middag en aften hver uke kl. syv i restauranten Turk's Head Inn i Gerrard Street, Soho. Senere gikk de over til å møtes hver fjortende dag under Parlamentets sesjoner i lokalene i St James's Street. Selv om initiativtager til dannelsen var Raynolds, så var det dr. Johnsons navn som var nært assosiert med the Club. John Timbs gir i sin Club Life in London, en omtale av klubbens årsmiddag i 1864 som ble holdt i Clarendon hotell. Kasserer var den engelske historikeren Henry Hart Milman. Klubbens skål, ikke uten en viss grad av ønsketenkning var «Esto perpetua». (For alltid)
Medlemmer
[rediger | rediger kilde]De opprinnelige ni medlemmen var:
- Joshua Reynolds: kunstmaler
- Samuel Johnson: essayforfatter
- Edmund Burke: forfatter, senere M.P. (medlem av parlamentet)
- Dr. Christopher Nugent
- Topham Beauclerk
- Bennet Langton
- Oliver Goldsmith: forfatter
- Anthony Chamier
- John Hawkins: forfatter
Heretter ble nye medlemmer votert inn ved enstemmighet. Dersom en ikke ønsket en foreslått som nytt medlem, stemte en imot med en sort stemmekule. Samuel Dyer ble det første innvalgte medlem, kort etter etableringen. Hawkins ble frosset ut av klubben i 1768 for sitt verbale utfall mot Burke. Antallet øket kort etter til 12 med skrankeadvokat Robert Chambers og forfatterne Thomas Percy and George Colman. En anså et medlemstall på 12 til å være optimalt for å oppnå en passende eksklusivitet. Om Johnsons målsetting uttaler Percy:
«Det er intensjonen at the Club skal bestå av slike menn at de, selv med bare to tilstede, kan underholde hverandre gjennom en hel aften uten å ønske ytterligere selskap.»
Et senere medlem, Charles Burney formulerte det slik: «Johnson ønsker gruppen sammensatt av de ledende personer innen ethvert liberalt eller litterært fagområde slik at en hadde noen å referere til under diskusjoner og som med sin forskning kunne opplyse resten av gruppen».
The Club vokste til 16 medlemmer i 1773, så til 21 på slutten av 1775. Nylig innvalgte var David Garrick, Adam Smith (økonom, filosof), Sir William Jones (filolog), George Steevens, (Shakespearean kommentator), James Boswell (forfatter), Charles James Fox (M.P.), George Fordyce (lege/kjemiker), James Caulfeild, 1st Earl of Charlemont, Agmondesham Vesey, Sir Thomas Charles Bunbury, Edward Gibbon (author), og Thomas Barnard.[1]
I 1791 noterte James Boswell følgende medlemmer:
The 19. århundre
[rediger | rediger kilde]Historikeren Henry Reeve noterte ned navn på medlemmene i sin dagbok.
I 1800-årene var blant annet disse medlemmer:
- George Hamilton-Gordon, 4th Earl of Aberdeen
- Henry Petty-FitzMaurice, 3rd Marquess of Lansdowne
- Charles Eastlake
- Henry Brougham, 1st Baron Brougham and Vaux (9. mars 1830)
- Philip Stanhope, 5th Earl Stanhope (14. mai 1833)
- Henry Hart Milman (23. februar 1836)
- Sir Henry Holland (18. februar 1840)
- William Whewell
- Charles Austin (7. mars 1843)
- Thomas Pemberton Leigh, 1st Baron Kingsdown (25. februar 1845)
- George Villiers, 4th Earl of Clarendon (20. mai 1845)
- Richard Owen (20. mai 1845)
- Sylvain Van de Weyer (9. februar 1847)
- Sir David Dundas (23. februar 1847)
- Harry Powlett, 4th Duke of Cleveland (5. juni 1849)
- Samuel Wilberforce (5. juni 1849)
- Samuel Jones-Loyd, 1st Baron Overstone (25. juni 1850)
- George Campbell, 8th Duke of Argyll (17. juni 1851)
- Robert Rolfe, 1st Baron Cranworth (17. juni 1851)
- Sir William Stirling-Maxwell (21. februar 1854)
- William Gladstone (10. mars 1857)
- John Russell, 1st Earl Russell (21. april 1857)
- George Grote, (9. mars 1858)
- Edward Stanley, Lord Stanley (14. februar 1860)
- William Wood, 1st Baron Hatherley (14. februar 1860)
- George Richmond (14. februar 1860)
- Archibald Campbell Tait (9. april 1861)
- Henry Reeve (9. april 1861)
- Roderick Murchison (18. juni 1861)
- Edmund Walker Head (25. februar 1862)
- Robert Lowe, 1st Viscount Sherbrooke (12. mai 1863)
- Spencer Walpole (8. mars 1864)
- Arthur Penrhyn Stanley (28. februar 1865)
- James Anthony Froude (28. februar 1865)
- Henri d'Orléans, duc d'Aumale (14. mars, 1865)
- Alfred Tennyson, 1st Baron Tennyson (14. mars 1865)
- Hugh Cairns, 1st Earl Cairns (27. februar 1866)
- Edward Twisleton (24. april 1866)
- Charles Thomas Newton (4. mars 1879)
- Joseph Dalton Hooker (4. mars 1879)
- Matthew Arnold (28. februar 1882)
- Joseph Boehm (27. november 1888)
- Edward Maunde Thompson (27. november 1888)
- William Thomson, 1st Baron Kelvin (26. april 1892)[2]
Blant medlemmene fant man i 1881 John Tyndall, Sir Frederic Leighton og Lord Houghton, med Henry Reeve som kasserer. Blant prominente medlemmer fra det 19. århundre finner en Lord Macaulay, Thomas Huxley, Lord Acton, Lord Dufferin, W. H. E. Lecky, og statsminister Lord Salisbury.
20. århundre
[rediger | rediger kilde]Winston Churchill og F. E. Smith ønsket begge å bli medlemmer av the Club, men ble ansett for å være for kontroversielle. De dannet dermed sin egen klubb: The Other Club (den andre klubben) som fortsatt er en politisk middagsklubb.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Life of Johnson, James Boswell, 1791
- The life and selections from the correspondence of William Whewell, Janet Mary Douglas, 1881
- Inns and Taverns of Old London, Henry C. Shelley
- Memoirs of the Life and Correspondence of Henry Reeve, John Knox Laughton
- «The Clubs of London», National Review, Article III, April 1857
- James Sambrook, "Club (act. 1764–1784), " Oxford Dictionary of National Biography, online edition, Oxford Univ. Press, Jan. 2007 [1]. cited as 'Sambrook, ODNB'.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Old and New London: Volume 3 at British History Online