Thaddeus S. C. Lowe

Thaddeus S. C. Lowe
Født		20. aug. 1832[1][2][3] Jefferson[1]
Død		16. jan. 1913[2][3] (80 år) Pasadena
Beskjeftigelse		Kjemiker, aeronaut, oppfinner
Ektefelle		Leontine Augustine Gaschon Lowe (1855–)[4]
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Mountain View Cemetery and Mausoleum[5][6]
Utmerkelser		Elliott Cresson-medaljen (1886)[7]
Signatur
Thaddeus S. C. Lowe på Commons

Thaddeus Sobieski Konstantin Lowe (født 20. august 1832 i Jefferson, død 16. januar 1913 i Pasadena), også kjent som Professor T. S. C. Lowe, var en amerikansk «aeronaut» (tidligere betegnelse på en ballongfører), vitenskapsmann og oppfinner. Lowe var for det meste selvlært innen kjemi, meteorologi og aeronautikk.^[8] På slutten av 1850-tallet var han godt kjent for sine avanserte teorier innen meteorologisk vitenskap, så vel som for sine ballonger. Blant hans ambisjoner var planer om en transatlantisk flyvning.

Lowes vitenskapelige bestrebelser ble avbrutt ved utbruddet av den amerikanske borgerkrigen. Han så det som sin patriotiske plikt å tilby sine tjenester som aeronaut, for å utføre rekognosering fra luften på konfødererte soldater i Unionshæren. I juli 1861 ble Lowe utnevnt til Chief Aeronaut for Unionshærens Ballongkorps av president Abraham Lincoln. Om hans arbeid generelt var vellykket, var det ikke full enighet om blant militære, og tvister om hans virksomhet og betaling tvang ham til å trekke seg i 1863.

Lowe gikk tilbake til sin gamle virksomhet og fortsatte sin vitenskapelige utforskning av hydrogengass. Han oppfant prosessen for å danne hydrogengass, en prosess der store mengder gass kunne produseres fra damp og trekull. Hans oppfinnelser og patenter på denne prosessen og maskiner for produksjon av is, gjorde ham til millionær.

I 1887 flyttet han til Los Angeles, California, og etter hvert bygget han sitt 2 230 m² store hjem i Pasadena. Han bygget flere isfabrikker og grunnla Citizen's Bank of Los Angeles. Lowe ble introdusert til David J. Macpherson, en sivilingeniør som hadde trukket opp planer for en flott jernbane i fjellet over byen. I 1891 dannet de Pasadena & Mount Wilson Railway Co og begynte byggingen av det som skulle bli Mount Lowe Railway i åsene ovenfor Altadena. Jernbanen åpnet den 4. juli 1893, dagen for USAs uavhengighetserklæring (1776) og ble møtt med stor interesse og suksess. Lowe fortsatte byggingen av banen mot Oak Mountain, døpte det om til Mount Lowe. Det var en krevende oppgave, både fysisk og økonomisk. I 1899 måtte Lowe innlede akkordforhandlinger og til slutt tapte han jernbanen som ble overtatt av Jared S. Torrance. Lowe tapte alt og tilbragte sine siste dager i sin datters hjem i Pasadena, der han døde i en alder av 80 år.

Thaddeus Lowe ble født 20. august 1832 av foreldrene Klodvig og Alfa Green Lowe i Jefferson Mills, i Coos County, New Hampshire. Lowes bestefar, Levi Lowe, kjempet i Den amerikanske uavhengighetskrigen, og hans far var trommeslager i krigen i 1812. Både Klodvig og Alfa var etterkommere etter det 17. århundres pilegrimer. Klodvig var skomaker, men ble senere kjøpmann i Jefferson. Han han gikk inn i politikken og ble valgt til statens senat. Hans politikk og meninger ble respektert i senatet.

Lowe deltok i Peninsula-felttoget 1862, gjorde observasjoner over Mechanicsville, Virginia, og det påfølgende slaget ved Seven Pines og Fair Oaks.^[9]

Beretninger om livet til unge Thaddeus varierer. Han var andre barnet i en familie på fem, og fikk navnet Thaddeus Sobieski Konstantin, sannsynligvis etter romanfiguren Thaddeus Konstantin Sobieski (Tadeusz Kosciuszko) fra romanen "Thaddeus of Warsaw" fra 1893 av den skotske forfatteren Jane Porter. Det er noe uklart om hans liv omkring tiårsalderen da hans mor døde og Klodvig giftet seg med Mary Randall. Han arbeidet angivelig på en gård som var eid av Plaisted. Klodvig og Maria hadde syv barn, men det er en forvirring rundt tidslinjene her som kan indikere at hun allerede hadde fått barna da hun giftet seg på nytt.

Lowes oppstigning med ballongen «Interpid» over slaget ved Seven Pines, hvor han oppdaget den møtende Confederate States Army og rapporterte om troppeforflytninger på en riktig måte, reddet den omringede hær til general Samuel P. Heintzelman. Avdelingen hadde hydrogengass-generatorer (hver ballongleir hadde to generatorer), men fyllingen tok fortsatt en time. Han overførte raskt gass fra «Constitution» til «Interpid» ved å kutte et hull i bunnen av en vannkoker og fikk på den måten et rør som koblet ballongene sammen. Prosessen tok femten minutter, en besparelse som senere ble vurdert til «en million dollar i minuttet».^[10]

Ved fylte fjorten år hadde Thad våget seg ut på sin egen første tur til Portland, Maine, deretter tilbake til Boston hvor han sluttet seg til sin eldre bror Joseph som var i skomakerlære. Thad ble ganske syk og reiste hjem. Mens han fortsatt var under rehabilitering inviterte hans yngre bror ham til å delta på en kjemiforelesning av en professor Reginald Dinkelhoff, om fenomenet lettere-enn-luft-gasser, spesielt hydrogen. Da professoren ba om en frivillig fra publikum, hoppet en ivrig Thaddeus opp. Dinkelhoff kunne se interessen i øynene hans, og etter showet tilbød han seg å ta ham med som sin assistent. Lowe gjorde det, og etter to år, da professoren pensjonerte seg, brukte han benevnelsen «Thaddeus Sobieski Counlicourt Lowe, professor i kjemi».

Det omreisende foredraget viste seg lukrativt nok for Lowe til å søke den utdanningen han Ikke fikk som barn. Han prøvde å studere medisin for å oppfylle sin bestemors ønsker, men kjedsomhet omdirigerte ham til hans største interesse, luftfart med bruk av gasser lettere enn luft. Amerikanske ballongførere brukte koksgass til å blåse opp ballongene, i motsetning til den originale franske varmluftballong som var av vevet bomull over et rigid rammeverk som stod over bål for å samle varm røyk. På slutten av 1850-tallet hadde Lowe blitt den fremste ballongbyggeren, men han fortsatte sin lukrative virksomhet som showmann og gav gratis oppstigninger til forbipasserende.

Lowe forsøkte å komme fra virkningene av malaria og tretthet etter krigen. Han og Leontine flyttet tilbake til Jefferson, New Hampshire, der han tilbrakte tid sammen med familien. Han reiste tilbake til Washington høsten 1863 for å fullføre sin krigsrapport og deretter hjem for å kjøpe en gård i nærheten av Valley Forge, der et liv blant dyr tillot ham å bli seg selv.^[11]

Lowe fortsatte med sine vitenskapelige bestrebelser om å gjøre en transatlantisk flyvning via høytliggende vind, senere kjent som jetstrømmer. I 1859 begynte Lowe byggingen av en gigantisk ballong, kalt «City of New York». Han samlet tilhengere fra alle hjørner av virksomheten og det vitenskapelige samfunn, spesielt en professor Joseph Henry fra Smithsonian Institution som skrev:

Smithsonian Institution har lenge vært klar over arbeidet og teoriene til professor Lowe^[12], og vi har funnet hans uttalelser vitenskapelig begrunnet. Det er med stor glede og tilfredshet vi velkommer bevis på hans geni. Vi skal følge resultatet av hans plan med interesse.^[13]

Lowes nyeste ballong, City of New York, var en massiv 31,4 meter i diameter ballong med en 10 433 kg løfteevne som inkluderte en 6 meter diameter, åttemanns lerret-dekket gondol og opphengt livbåt oppkalt etter hans kone Leontine. Det var planlagt en testtur på Reservoir Square i New York den 1. november 1859. Dessverre var det lokale gass-selskapet ikke i stand til å levere tilstrekkelig mengde gass. I løpet av en uke var Lowe invitert til å Philadelphia av Prof. John C. Cresson i Benjamin Franklin Institute of Sciences, som også var styreleder i Point Breeze Bris Gas Works. De lovet tilstrekkelig tilførsel av gass. Lowe lagret ballongen i Hoboken og ventet på våren for å gjøre testen.^[14]

Før testen ble ballongen omdøpt til «Grest Western», etter råd fra journalist Horace Greeley, som motstykke til dampskipet «Great Eastern». I løpet av våren 1860 gjennomførte Lowe med hell, flere flyturer. 28. juni 1860 fra Philadelphia til New Jersey, men på det første forsøket på en transatlantisk start 7. september røk «Great Western»s ballong på grunn av vind. Et nytt forsøk 29. september ble stoppet da den reparerte flekken på ballongen bulte opp under oppblåsing. Lowe måtte overhale «Great Western» og vente til neste vår.^[15]

En annen flyvning, etter forslag fra professor Henry, gikk fra Cincinnati og skulle gå til østkysten. Til denne turen brukte han en mindre ballong «Enterprise».^[16] Hans ballong tok av tidlig morgen den 19. april 1861, to dager etter at Virginia hadde løsrevet seg fra Unionen. Flyturen gikk ikke etter planen og han havnet i Unionville, Sør-Carolina der han ble satt i husarrest som en Yankee-spion.^[17] Etter å ha etablert sin identitet som vitenskapsmann fikk han lov til å vende hjem, der det lå beskjed fra sekretær for finansdepartementet Salmon P. Chase, om å komme til Washington med sin ballong. Den amerikanske borgerkrigen endte permanent Lowes forsøk på en transatlantisk flyvning.

På kvelden 11. juli 1861 møtte Lowe president Lincoln og tilbød seg å utføre en demonstrasjon med «Enterprise» og sende et telegram fra en høyde av 152,4 meter over Det hvite hus. I telegrammet skrev Lowe:

«I have the pleasure of sending you this first dispatch ever telegraphed from an aerial station.»

Lowe konkurrerte med tre andre fremtredende ballongførere; John Klok, John LaMountain og brødrene Ezra Allen og James Allen. Wise og LaMountain var Lowes gamle kritikere, men han var ikke i stand til å få tak i oppgaven så lett.

Lowes første tur var over det første slaget ved Bull Run, med general Irvin McDowell som ledet Potomac-hæren i det nordøstlige Virginia. Hans opptreden var imponerende, selv om han måtte lande bak fiendens linjer. Heldigvis ble han funnet av egne soldater før fienden kunne oppdage ham, men under landingen fikk han forstuet ankelen og var ikke i stand til å gå sammen med de andre. De returnerte til Fort Corcoran for å rapportere om sørstatshærens posisjon. Til slutt kom hans kone Leontine ham til unnsetning, forkledd som en gammel heks, med en okse og en lerretdekket vogn og kunne trekke ham med sitt utstyr på en sikker måte.^[18]

Ordet om hans bedrifter kom tilbake til presidenten, som beordret general Winfield Scott for å se til Lowes etablering av ballongkorpset, med Lowe som sjefsaeronaut. Det var gått nesten fire måneder siden Lowe fikk oppdraget og utstyr for å konstruere fire (tilslutt sju) ballonger utstyrt med mobile hydrogen gassgeneratorer. På samme tid hadde han satt sammen et korps av menn som han ville instruere om metodikken i militær ballongfart. Den nyopprettede Union Army Balloon Corps forble en sivil organisasjon. Den fikk aldri militære oppdrag, da det var en farlig oppgave hvis noen av mennene skulle bli fanget som spioner og summarisk henrettet.^[19]

Lowe gikk tilbake til Potomac-hæren, nå under general George McClellan med sin nye militære ballong, «Eagle», selv om hans generatorer ikke var klare. Han utførte oppstigninger over Yorktown, da de konfødererte trakk seg tilbake mot Richmond. Lowe fikk bruke en ombygd kulllekter, George Washington Parke Custis, som han lastet to nye ballonger og to nye hydrogengassgeneratorer på, som Lowe utførte de første observasjonene over vann med og gjorde GWP Custis til det første hangarskipet noensinne. Lowe utførte den første observasjonen over vann og dermed ble GWP Custis det første hangarskipet. I Lowes offisielle rapport til Secretary of War, uttalte han:

I have the pleasure of reporting the complete success of the first balloon expedition by water ever attempted for.'’

Lowe gikk inn for å tjene i Peninsula-felttoget i 1862, gjorde observasjoner over Mechanicsville, Hanover County, og det påfølgende slaget ved Seven Pines eller Fair Oaks.^[9]

De gjørmete myrene rundt Fair Oaks og Chickahominy River førte til mange sykdommer som tyfus og malaria. Lowe fikk malaria og ble satt ut av drift i mer enn en måned.^[20] Den mislykkede Potomac-hæren ble beordret til å trekke seg tilbake til Washington, og Lowes vogner og muldyr ble kommandert til å trekke seg tilbake, og til slutt tilbake til hovedkvarteret. Da Lowe kom tilbake til Washington ble han hardt presset til nye oppdrag.Til slutt ble han kalt til Sharpsburg og Fredericksburg, hvor hans tjenester ble brukt.^[21]

Ballongkorpset ble omplassert til Ingeniøkorpset. Lowe hadde fått lønn som oberst (10 dollar per dag), men i mars 1863 fikk kaptein Comstock ansvar for den nylig omdisponerte luftdivisjonen og kuttet Lowes lønn og betalte 6 dollar i kontanter. Samtidig ble det gjort en kongressvurdering av luftdivisjonen, og en nedsettende tredjepartsrapport, som Lowe tilbakeviste i et lengre svar, ga unionssjefene en pause for videre bruk av ballonger. I tillegg hadde Lowes utnevnelser av personell uavhengig av ingeniøroffiserene, anstrengt forholdet hans til militæret.^[22] Lowe innleverte sin avskjedssøknad i mai 1863 og brødrene Allen tok kontroll over Ballongkorpset, men i august hadde korpset opphørt å eksistere.^[23]

I løpet av sine borgerkrigsdager hadde Lowe møtt grev Ferdinand von Zeppelin, som på det tidspunktet fungerte som en militær observatør av krigen. General McClellan hadde satt all ballongfart utenfor grensene, så Lowe sendte von Zeppelin til Poolesville for å besøke sin tyske assistent John Steiner, som kunne underholde ham på sitt eget språk. Von Zeppelin kom tilbake på 1870-tallet for å intervjue Lowe om alle hans luftfartsteknikker. Grev von Zeppelin designet senere det styrbare flyet som bar navnet hans.

Lowe skapte et nytt hjem i Norristown, Pennsylvania, hvor han fortsatte med sine vitenskapelige bestrebelser med hydrogengass, og forbedret og patenterte vanngassprosessen der store volumer av det flyktige drivstoffet kunne lages fra å føre damp over varmt kull. Industrien revolusjonerte oppvarming og belysning av boliger langs østkysten. Han hadde flere patenter på isfremstillingsmaskiner, inkludert hans perfeksjonerte "Compression Ice Machine" som skulle revolusjonere fryselagerindustrien. Han oppdaget også at gass som brant gjennom en platinamantel ga en skarp belysning (som senere ble funnet i Coleman-lykten).^[24]

Lowe døde i datterens hjem i Pasadena 16. januar 1913, 80 år gammel, etter noen år med sviktende helse.^[25]