[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Tegningsrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tegningsrett eller tegningsrettighet angir det antallet aksjer en investor har rett til, eller uttrykt ønske om, å kjøpe ved tegningsperiodens utløp i forbindelse med emisjoner i aksjeselskaper. Tegningsrettene kan være omsettelige etter nærmere avtalte regler. I en emisjon vil aksjer fordeles i henhold til antall tegningsretter. Dette gjøres gjerne ved at alle med tegningsretter blir tildelt aksjer så langt det rekker. Skulle det etter dette være ytterligere aksjer til fordeling, er det vanlig at disse fordeles proratisk etter det antallet tegningsretter den enkelte investor besitter.

Med tegningsretter kan investorer både delta i en emisjon og handle på børsen. Ved en emisjon mottar ofte eksisterende aksjonærer fortrinnsrett til å kjøpe nye aksjer i selskapet. Det kalles for tegningsretter. Det vil si at for hver aksje du eier, mottar du x antall tegningretter. For hver tegningsrett har du krav på å få kjøpt et visst antall aksjer i selskapet, ofte til en fastsatt pris i en viss periode. Tegningsrettene kan også selges på børs. Tegningsretter har derfor en dobbel funksjon: de gir en rettighet til å delta i en emisjon, samtidig som de er et verdipapir i seg selv.

I Norge regulereres tegningsretter blant annet i lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 10-23, som lyder i sin helhet[1]:

§ 10-23.Tegningsretter

(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring beslutte at foretaket skal utstede tegningsretter som gir eierne rett til senere å kreve utstedt egenkapitalbevis. Vedtaket kan ikke registreres i Foretaksregisteret før det er godkjent av Finanstilsynet. § 10-10 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Utøves slike tegningsretter, forhøyes eierandelskapitalen uten ny beslutning fra generalforsamlingen.

(2) § 10-12 om tegning og registrering av egenkapitalbevis gjelder tilsvarende. Det beløp som betales for tegningsrettene, fordeles etter regelen i § 10-14 om fordeling av overkurs ved tegning av egenkapitalbevis. For øvrig gjelder allmennaksjeloven §§ 11-12 og 11-13 tilsvarende.

Referanser

[rediger | rediger kilde]