Tatervise ved bålet

«Tatervise ved bålet» er en vise skrevet av Vilhelm Dybwad til et teaterstykke som het Taterblod. Dybwad og hans kolleger var inspirert bl.a. av romanen "Fantegutten" (1862) av Harald Meltzer. (Barthelemy 2012)

Taterblod hadde premiere på Centralteatret i 1909 og på Chat Noir i 1913. Bokken Lasson (Vilhelm Dybwads hustru) sang selv visa. Teaterstykket ble svært populær og ble stadig satt opp på nytt helt fram på 1930-tallet.

Noen kilder oppgir at den franske operasangeren Joseph Victor Amédée Capoul skulle ha komponert melodien, men sannsynligvis er det en russisk folkemelodi. Victor Capoul komponerte imidlertid melodien til en annen vise, som også ble sunget i teaterstykket: Eldris vandrevise, som også var skrevet av Dybwad.

Taterblod inneholdt åtte taterviser med norsk tekst av Dybwad: «Taterens frihet», «Assas i Assaria», «Jeg væter min dolk», «Eldris' vandrevise», «Tatervise ved baalet», «Elias' tatervise», «Raddas spaavise» og «Sorte øine». Av disse er det bare «Tatervise ved baalet» og «Sorte øine» som fremdeles er blitt trykt i sangbøker og som blir sunget.

Det er blitt hevdet at visa skal ha blitt laget allerede rundt 1890, men det finnes ikke kilder som kan bekrefte denne påstanden.

Det har etter hvert kommet for lyset at en romantisk dikter i 1800-tallets Russland, Jakov Petrovitsj Polonskij (1819-1898), skrev noe som han kalte Pesn' Cyganki [Sigøyner sang]. Diktet, utg. 1853, ble kjent som kunst sang, eller romanse, etter at det ble tonesatt av Pjotr Tsjaikovskij. Det begynner med ordene ”Moj koster v tumane svetit...” [Min ild/Mitt bål skinner i tåken...] og teksten er forbausende lik Dybwads Tatervise ved bålet, både i skildring og handling. I dag, i russisk miljø, er sangen "Мой костёр" [Moj koster] viden kjent. Her er teksten til Polonskij sunget til en melodi som sannsynligvis er grunnlaget for visa som Dybwad (og romansesangerinnen Lasson?) gjorde om til Tatervise ved bålet/Se min ild. (Barthelemy 2012)

Visa er blitt sunget inn av en rekke sangere, blant andre Bokken Lasson, Børt Erik Thoresen og Ingeborg Cook.

Jens Book-Jenssen hadde den på sitt repertoar og hans innspilling er blitt nyutgitt flere ganger, blant annet på Gledens ambassadør på Talent 1995, TVA 1025-2

Rita Engebretsen sang den på Frem fra Glemselen kap. 1

• Odd Bang-Hansen, Chat Noir og norsk revy, Oslo 1961, s. 79f.
• Elin Prøysen, Sangene i våre hjerter: 141 viser fra den glemte sangskatten, Oslo 2007. ISBN 978-82-04-13960-0
• Bokken Lassons Jubileumsalbum, Drammen 1947
• Barthelemy, Mary, Se min ild ... En fortelling om en av Norges mest kjente og elskete taterviser, Årbok for Nord-Østerdalen 2012, s. 21ff. Nordøsterdalsmuseet, Tynset. ISBN 978-82-91592-29-9. http://www.nordosterdalsmuseet.no/5056.Arbok-2012.html^{[død lenke]}
• Abstracts for the 2009 Annual Meeting and Conference of the Gypsy Lore Society, University of Helsinki, August 27–29, 2009. Mary Barthelemy and Gjermund Kolltveit, See My Fire: Authenticity, identity and a Norwegian Romani song. Page 7. http://www.ling.helsinki.fi/kielitiede/GLS_2009/GLS_abstraktit.pdf Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.

1. Se min ild i mørket brænder
   og i flugten gnisterne dør
   men en farlig brand de tænder
   der hvor nattens vind dem strør
   Var dig vel for ildens pragt.
   Før du vet, saa er du i dens magt.
   Hold dig væk kom aldrig fantens telt for nær:
   Stakkars den, som engang faar en taterjente kjær.
2. På mit skjærf du bandt en knute,
   da vi tok på broen farvel.
   Hvem skal løse den derute,
   hvor vi drager hen i kvel.
   Naar det lysner er vi langt herfra.
   Mon du har mig i tankerne endda
   Kanske har du alt en anden på dit fang,
   glemmer mig som sat der før så mangen gang.

Visa ble raskt populær, og i den muntlige tradisjonen er det blitt lagt til en tredje strofe, som ikke er skrevet av Dybwad:

1. Nei, deg kan jeg aldri glemme
   hvor så hen i verden jeg går
   og du skulle bare kjenne
   hvor mitt hjerte for deg slår
   I mine tanker er du nær
   ja hver kveld om aftenen især
   aldri mere hvisker du ømt farvel
   når vi drar til teltet hen den sene sommerkveld.