William Walton
| William Walton William Turner Walton | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | William Turner Walton 29. mars 1902[1][2][3][4]  Oldham | ||
| Død | 8. mars 1983[1][2][3][4] (80 år) Ischia[5] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk komponist, dirigent, filmmusikkomponist, operakomponist, komponist | ||
| Utdannet ved | Christ Church Christ Church Cathedral School University of Oxford Memphis Technical High School | ||
| Ektefelle | Susana Walton (1948–1983) | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1947) Benjamin Franklin-medaljen (1972) Knight Bachelor Walter Willson Cobbett Medal (1947) Order of Merit | ||
| Sjangre/ former | Opera, symfoni | ||
| Instrument | Piano | ||
| IMDB | IMDb | ||
William Turner Walton (født 29. mars 1902 i Oldham i Lancashire, død 8. mars 1983 i La Mortella i Ischia i Italia) var en britisk komponist.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Walton ble født i industribyen Oldham i Lancashire, ikke langt fra Manchester, i 1902 og vokste opp i en søskenflokk på fire. Han tatt opp i guttekoret ved Christ Church College i Oxford, da han var 10 år og fortsatte skolegangen på Christ Church Cathedral Choir School i seks år. Han ble etterhvert for gammel for guttekoret og mislyktes i å komme inn på universitet. Utsiktene til å vende tilbake til Oldham som industriarbeider, gjorde at han begynte å komponere og han fikk på denne måten fortsatt bo på korskolen. I 1918 kom han likevel inn på universitetet, men forlot det i 1920 uten eksamen.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I løpet av tiden som student i Oxford fikk han en venn som skulle ha avgjørende betydning for hans videre liv. Det var Sacheverell Sitwell, Sachie blant venner. Sitwell-familien var en av Englands mest eksentriske på denne tiden og hadde tjent en formue på utvinning av kull.[trenger referanse] Walton fikk tilbud om å komme til London og bo hos Sitwells, hvor han kunne komponere, fritt for økonomiske bekymringer.
Mens han bodde hos Sitwells i London, traff han også Sachie Sitwells søster, Edith. Hun viste ham noen dikt hun hadde skrevet, og Sachie foreslo at Walton skulle sette musikk til dem. Han var i utgangspunktet lite begeistret, men da Sachie sa at de i stedet kunne spørre en annen, ung og lovende komponist, Constant Lambert, ble han straks mer interessert.[trenger referanse]
Façade er en god tittel på diktene.[trenger referanse] De er tilsynelatende overfladiske i tone og rytme, men noen er dypere og mørkere, da Edith også tok utgangspunkt i sin egen, problemfylte barndom.[trenger referanse] Walton levde seg inn i diktene og maktet å skrive musikk som eksakt kledde Ediths dikt.[trenger referanse]
Den første oppføringen av Façade var i januar 1922 for noen venner i London. Osbert Sitwell, Sachies eldre bror, foreslo at musikerne og resitatøren skulle stå bak et forheng, slik at disse ikke skulle ta oppmerksomheten bort fra effekten av samspillet mellom dikt og musikk. Edith resiterte (gjennom en megafon), mens Walton dirigerte de fire musikerne (klarinett, cello, trompet og perkusjon). Ved den første offentlige premieren i juni 1923, hadde Walton lagt til fløyte og altsaksofon. Walton foretok senere flere endringer både i arrangement og sammensetning, og den endelige versjonen ble publisert i 1951. På slutten av 1970-tallet gjorde han nye endringer, publisert i 1980 som Facade 2.
Walton har for øvrig en variert produksjon bak seg. Han har bl.a. to symfonier (1935 og 1960), en rekke kammermusikk- og korverker samt et oratorium, Belshazzar's Feast. Han fikk fritak for militærtjeneste under den andre verdenskrig for å kunne skrive musikk til britiske propagandafilmer.[trenger referanse] Han skrev også kroningsmarsjene til både George VI i 1937 og Elizabeth II i 1953.[trenger referanse]
Walton bosatte seg i Italia med sin argentinske kone, Susana, i 1949.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Walton ble i 1951 utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet. Han hadde deretter rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. I 1967 ble han tildelt den britiske fortjenstorden Order of Merit.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir William Walton, Munzinger IBA 00000001593, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 65817[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som William Turner Walton, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0071810[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Videre lesning
[rediger | rediger kilde]- Burton, Humphrey (2002). William Walton: The Romantic Loner. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-816235-3.
- Craggs, Stewart R (1990). William Walton: A Catalogue. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-315474-2.
- Hayes, Malcolm, ed (2002). The Selected Letters of William Walton. London: Faber and Faber. ISBN 978-0-571-20105-1.
- Howes, Frank (1965). The Music of William Walton. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-315412-4.
- Lloyd, Stephen (2002). William Walton: Muse of Fire. Woodbridge: Boydell. ISBN 978-0-85115-803-7.
- Petrocelli, Paolo (2010). The Resonance of a Small Voice: William Walton and the Violin Concerto in England between 1900 and 1940. Cambridge: Cambridge Scholars Publishing. ISBN 978-1-4438-1721-9.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) William Walton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) William Walton på Internet Movie Database
- (da) William Walton på Filmdatabasen
- (en) William Walton hos The Movie Database
- (en) William Walton på Discogs
- (en) William Walton på MusicBrainz
- (en) William Walton på Spotify
- (en) William Walton på Songkick
- (en) William Walton på AllMusic