Willem-Alexander av Nederland

Willem-Alexander av Nederland
Født		Prins Willem-Alexander Claus George Ferdinand der Nederlanden, Prins van Oranje-Nassau, Jonkheer van Amsberg 27. apr. 1967[1][2][3][4] (57 år) Universitair Medisch Centrum Utrecht (Utrecht)[5]
Beskjeftigelse		Monark, dommer, flyger, aristokrat
Embete		Nederlandenes monark (2013–) Fyrsten av Orange (1980–2013)
Akademisk grad		International Baccalaureate Master of Arts
Utdannet ved		Universitetet i Leiden (1987–1993) (studieretning: historie, akademisk grad: Master of Arts) Atlantic College (1983–1985) (akademisk grad: International Baccalaureate) Koninklijk Instituut voor de Marine
Ektefelle		Máxima Zorreguieta (2002–) (tema for: wedding of Willem-Alexander, Prince of Orange, and Máxima Zorreguieta Cerruti, bryllupssted: Nieuwe Kerk)[6]
Far		Claus von Amsberg[7]
Mor		Beatrix av Nederland[7]
Søsken		Johan Friso av Oranien-Nassau (familierelasjon: yngre bror) Constantijn av Nederland (familierelasjon: yngre bror)
Barn		Catharina-Amalia av Nederland[7] Alexia av Nederland[7] Ariane av Nederland[7]
Nasjonalitet		Kongeriket Nederlandene
Medlem av		Den internasjonale olympiske komité Royal House of the Netherlands Royal House of the Netherlands (monark)[8]
Utmerkelser		45 oppføringer Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden Storkors av Eikekroneordenen Storkors av Kroneordenen Storkorset av Isabella den katolskes orden (2001)[9][8] Den hvite ørns orden Storkors av St. Olavs Orden (1996)[10] Storbånd av Krysantemumsordenen Den nassauske husorden av den gylne løve Elefantordenen (1998)[11][12] Serafimerordenen Frigjørerens orden Chiles fortjenstorden Chula Chom Klao-ordenen (2004)[13] Order of the Renaissance of Oman Family Order of Laila Utama Bintang Mahaputera Frigjøreren San Martins orden Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2017) Kjede av Krysantemumsordenen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2017)[14] Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2017)[15] Amílcar Cabral-ordenen (2018)[16] Storkors med kjede av Vytautas den stores orden (2018)[17] Storkors av Æreslegionen (2014)[18] Den militære Wilhelmsordenen Storkors av Den nederlandske løves orden Oranje-husordenen Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden Eikekroneordenen Frankrikes nasjonale fortjenstorden St. Olavs Orden Isabella den katolskes orden Krysantemumsordenen Sydkorsordenen Den aztekiske ørns orden Storbånd av Leopoldsordenen[19] Infante Dom Henriks orden Terra Mariana-korsets orden Trestjerneordenen Vytautas den stores orden Hosebåndsordenen (2018)[20] Piusordenens kjede 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2023) (Reduta, deles ut av: Zuzana Čaputová, Slovakias president)[21] Storkors med kjede av Karl IIIs orden (2024)[22] Elfstedentocht Cross (1986) (deles ut av: Koninklijke Vereniging De Friesche Elf Steden)[23]
Signatur
Våpenskjold
Willem-Alexander av Nederland på Commons

Willem-Alexander Claus George Ferdinand av Oranje-Nassau (født 27. april 1967) er konge av Nederland. Han er eldste sønn av dronning Beatrix og prins Claus von Amsberg. Den 28. januar 2013 kunngjorde dronningen at hun ville abdisere, og den 30. april samme år besteg Willem-Alexander den nederlandske tronen .^[24]

Willem-Alexander ble født i Utrecht. Han er den eldste av Beatrix' tre sønner og ble dermed tronfølger. I 1968 ble Johan Friso født og i 1969 Constantijn, begge i Utrecht.

Skolegangen hans begynte i Baarn, og fortsatte i Den Haag. I Den Haag viste det seg at prinsen ikke var en toppelev.^{[trenger referanse]} Senere studerte han videre ved Atlantic College i Llantwit Major i Wales og tok et internasjonalt baccalaureat.

Før han begynte å studere var han i Marinen som vernepliktig. Fra august 1985 til januar 1987 var han blant annet ombord på Hr.Ms. «Tromp» og Hr. Ms. «Abraham Crijnssen». I 1988 var han offiser på Hr. Ms. «Van Kinsbergen». På samme tid begynte han å representere mer aktivt, blant annet besøkte han kommuner, fylker og offentlige instanser.

Han avsluttet studieårene med å studere historie ved Universitetet i Leiden, der både hans mor og bestemor hadde studert. I løpet av studenttiden fikk han tilnavnet Prins Pils takket være sin entusiastiske deltagelse i studentlivet utenfor forelesningene. Han forsvarte sin hovedoppgave i 1993. Temaet var hvordan Nederland reagerte på at Frankrike bestemte seg for å anta status aparte innen NATO. Oppgaven ble aldri publisert og er ikke allment tilgjengelig. Dermed er det umulig for utenforstående å bedømme hvor godt prinsens vitenskapelige arbeid var. Deretter begynte læretiden for å bli konge. Willem-Alexander hadde praksisperioder i Flyvåpenet, der han blant annet utdannet seg til flyver, og i Hæren.

Tittelen Prins av Oranien (nederlandsk: Prins van Oranje) fikk han i 1980, da hans mor overtok tronen etter dronning Juliana. Da han fylte 18 fikk han rett til å delta i Raad van State, som er det viktigste rådgivende organet for den nederlandske regjeringen. Han ble dessuten tildelt apanasje. Ved innsettelsen som konge 30. april 2013 fikk hans eldste datter, Catharina-Amalia, tittelen «prinsesse av Oranien», en tittel som gis tronfølgeren.

Som kronprins representerte han jevnlig kongehuset under offisielle tilstelninger i inn- og utland. På årsbasis dreide det seg etter hvert om totalt rundt 110 representasjonsoppdrag.^[25] Etter praksisperioden i Flyvåpenet var hovedoppgavene hans justissaker, nederlandske innenrikssaker, og fra 1997 også nederlandsk bedriftsliv. Videre spesialiserte han seg innen vann og vannressurser, et tema som prins Claus rådet ham til å studere, og hvor han på grunn av sine fagkunnskaper satt i en rekke internasjonale styrer.^[26]

Hans store sportsinteresse har gjort ham populær i den nederlandske befolkningen. En gang i 1980-årene gikk han under pseudonymet «W.A. van Buren» hele skøyteløpet elfstedentocht, noe som er en prestasjon. Det er mange som ikke kommer i mål når de forsøker seg på dette skøytemaratonet.

Reaksjonene var ikke så positive da han stormet ut på hockeybanen under de olympiske sommerlekene i Atlanta i 1996, etter at det nederlandske damelaget hadde vunnet olympisk gull. Meningene var delte, og enkelte mente at en kronprins burde oppført seg mer representativt enn han gjorde.

I 1998 ble han medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC).

Den 30. mars 2001 ble forlovelsen mellom argentinske Máxima Zorreguieta og Willem-Alexander offentliggjort. Forlovelsen var omstridt på grunn av at hennes far, Jorge Zorreguieta, hadde vært medlem av den argentinske regjeringen under general Jorge Videlas militærdiktatur (1976–1983). Statsminister Wim Kok lot minister av staten (en ærestittel tildelt på livstid av regjeringen) Max van der Stoel løse dette problemet, som kunne ha ført til store vanskeligheter for giftermålet. Takket være van der Stoels forhandlinger bestemte Maximas far seg for ikke å være til stede under bryllupsseremoniene. Rett nok var det først da statsminister Kok lovet at det i fremtiden ikke var selvsagt at Zorreguieta skulle være til stede ved (kongelige) tilstelninger at loven som ga tillatelse til giftermålet ble vedtatt.

Den statlige og formelle ekteskapsinngåelsen ble holdt 2. februar 2002 i Beurs van Berlage i Amsterdam, mens den kirkelige velsignelsen fant sted i Nieuwe Kerk (den nye kirken). Prest var Carel ter Linden, som er prest i Klosterkirken i Den Haag og dessuten den som konfirmerte prins Willem-Alexander i 1997.

Under den tradisjonelle kjøreturen med hest og vogn demonstrerte republikanere og mennesker som sympatiserer med de argentinske mødrene fra Plaza de Mayo i Buenos Aires på Koningsplein. En av hendelsene var at en plastpose med hvit lateksmaling ble kastet på de Gouden Koets. Noen arrestasjoner fant sted, men det var ingen store uroligheter.

Ekteparet har tre døtre:

• Catharina-Amalia Beatrix Carmen Victoria, født 7. desember 2003.
• Alexia Juliana Marcela Laurentien, født 26. juni 2005
• Ariane Wilhelmina Màxima Ines, født 10. april 2007

Han overtok tronen som kong Willem-Alexander.^[27]

Willem-Alexander arvet også følgende adelstitler:

• Markgreve av Veere
• Markgreve av Vlissingen
• Greve av Katzenelnbogen, Vianden, Dietz, Spiegelberg, Buren, Leerdam og Culemborg
• Borggreve av Antwerpen
• Baron av Breda, Diest, Beilstein, byen Grave, «Land van Cuijk», IJsselstein, Cranendonck, Eindhoven, Liesveld, Herstel, Warneton, Arlay og Nozeroy
• Friherre av Ameland
• Herre til Borculo, Bredevoort, Lichtenvoorde, Loo, Geertruidenberg, Klundert, Zevenbergen, Hooge en Lage Zwaluwe, Naaldwijk, Polanen, Sint Maartensdijk, Soest, Baarn, Ter Eem, Willemstad, Steenbergen, Montfoort, Sankt Vith, Buettgenbach, Niervaart, Daasburg, Turnhout, Besançon.

Etter forfremmelse 27. april 2005 hadde Willem-Alexander følgende militære offisersgrader:

• Kommandør i Den kongelige marines reservestyrker
• Reserve brigadegeneral i Infanteriet (Koninklijke Landmacht)
• Reserve brigader i Luftvåpenet (Koninklijke Luchtmacht)
• Reserve brigadegeneral i Koninklijke Marechaussee, det nederlandske gendarmeriet
• Adjutant i ekstraordinær tjeneste hos dronningen.

I forbindelse med tronskiftet oppga Willem-Alexander sine militære aktiviteter og fikk avskjed i nåde. Nederlands monark kan ikke inneha militære posisjoner.^[28] Som tidligere tjenestegjørende offiser, vil han som konge imidlertid fortsatt kunne bære uniform ved spesielle anledninger. Uniformen vil da være basert på flaggoffiserers uniform, men med særlige kongelige distinksjoner i stedet for ordinære offisersdistinksjoner.^[29]

Den 6. desember 2001 ble han tildelt Offiserskorset, fordi han da hadde tjent dronningen som offiser i 15 år.

Willem-Alexander ble i 1996 tildelt storkors av St. Olavs Orden.

• Willem-Alexander på kongehusets offisielle nettside (engelsk)