Wernerian Natural History Society

Wernerian Natural History Society (12. januar 1808 – 16. april 1858), ofte forkortet som Wernerian Society, var et naturvitenskapelig selskap. Det var en avlegger av Royal Society of Edinburgh, og fra begynnelsen var det en elite organisasjon med fremtredende medlemmer

Det var oppkalt etter Abraham Gottlob Werner, en tysk geolog, skaperen av neptunisme, en teori hvor superposisjonsprinsippet er basert på opprinnelig havets tilbakegang hadde avsatt alle bergarter i jordskorpen.^[1] Hans hovedhypotese har siden vist seg feilaktig.^[2]

Robert Jameson, kongelig professor i naturhistorie ved University of Edinburgh, var grunnlegger og første president i samfunnet. I 1800 tilbrakte han et år i et gruveakedimi i Freiberg, Sachsen, der han studerte under Werner. Foreningen ble stiftet 12. januar 1808, og det første møtet i samfunnet ble holdt 2. mars 1808.^[1][3] Mellom 1811 og 1839 ble åtte bind av Memoirs of the Wernerian Natural History Society skrevet. Mer enn tolv av Jamesons arbeider om geologi og mineralogi ble publisert i disse volumene, og han har også bidratt med noen på zoologi og botanikk. Bidragene etter 1839 ble publisert av Royal Society of Edinburgh.^[2]

Det var ingen møter fra 1850 til 1856, som falt sammen med Jamesons sviktende helse. Det ble til slutt bestemt oppløst. Det ble endelig avviklet 16. april 1858.^[1][3]

Medlemmer av Wernerian Society var berettiget til å bruke forkortelsen M.W.S. etter navnet. "Tilsvarende medlemmer", basert utenfor Edinburgh, brukes betegnelsen C. M. W. S.

Æresmedlemmer

• Abraham Gottlob Werner
• Sir Joseph Banks, President I Royal Society
• Richard Kirwan, President, Royal Irish Academy

Bosatte medlemmer 

• Robert Jameson, F. R. S. Edin., Professor of Natural History, University of Edinburgh
• William Wright, M. D., F. R. S. S. (London og Edinburgh), A. L. S.
• Thomas Macknight, D. D., F. R. S. Edin.
• John Barclay, M. D., F. R. S. Edin., Foreleser i Anatomi
• Thomas Thomson, M. D., F. R. S. Edin.
• Col. Stewart Murray Fullerton (en.k.a. Manor)
• Charles Anderson, M. D., F. R. C. S. Edin., Kirurg, av Leith
• Patrick Walker, Esq., F. L. S.
• Patrick ' Neill, A. M., A. L. S. (Sekretær 1808-1849) ^[4]

• John Hutton Balfour, Regius Keeper of the Royal Botanic Garden Edinburgh
• Sir Charles Bell, kirurg, anatomi, nevrolog og filosofiske teolog; autoritet på det menneskelige nervesystemet
• Robert Brown, botaniker og palaeobotanist, den første observatør av Brownske bevegelser
• William Bullock en engelsk reisende, naturalist og antikvariske.
• Edward Donovan Anglo-Irske forfatteren, natural history illustrator og zoolog.
• John Goodsir, anatomi, pioneer for cellebiologi
• Robert Graham, botaniker
• Robert Knox, kirurg, anatomi og zoolog, hvis karriere ble ødelagt av hans engasjement i Burke og Hare sak
• Kong Leopold av Belgia
• William Lochead, kirurg og leder av Saint Vincent Botaniske Hage
• William MacGillivray, naturalist og ornitolog som jobbet med Audubon
• Sir James McGrigor, lege, militære kirurg og botaniker som grunnla the Royal Army Medical Corps
• Joseph Mitchell, sivil ingeniør
• Samuel Mitchill, lege, naturalist og medlem av det amerikanske Representantenes hus og Senatet
• Friedrich Mohs, geolog og mineralogist som utviklet Mohs skala av fysiske hardhet
• Alexander Monro, tertius, kirurg og anatomi som lærte Darwin
• Sir William Parry, Arctic explorer
• Marc-Auguste Pictet, fysikeren og meteorologen
• James Cowles Prichard, kulturviter og lege
• William Scoresby, hvalfanger, Arctic explorer, og presten
• Robert Stevenson, fyr ingeniør
• Thomas Stewart Traill, lege, naturlig historiker og forsker på medisinsk embetseksamen
• James Watt, pioneer av den industrielle revolusjonen
• William Hyde Wollaston, fysiker, kjemiker og fysiolog som oppdaget Rhodium og Palladium