Wachtendonckse Psalmen

Wachtendonckse Psalmen (norsk: Wachtendoncks salmer) er en samling salmer fra Salmenes bok som er oversatt fra latin til gammel-østlavfrankisk eller gammelnederlandsk.

Samlingen er oppkalt etter kannik Arnold Wachtendonck som levde i det 16. århundre. Han lånte sitt håndskrevne manuskript av Salmenes bok til Justus Lipsius som gjerne ville undersøke dokumentet nærmere. Lipsius kopierte noen salmer slik at han kunne undersøke dem nærmere, blant annet i et brev til en venn, og disse er det som utgjør dagens versjon av de Wachtendonckse Psalmen. Det opprinnelige dokumentet er tapt.

Bønneboken befant seg i Sint-Amorabbediet i Munsterbilzen der Wachtendonck var Landrada-alterets rektor. Den første gangen boken nevnes er i en kopi av et manuskript fra ca. 1444 av den tyske presten Johannes Keck (UB Würzburg,Ms.M.ch.q.85).

Wachtendonckse Psalmen er skrevet på gammel-østlavfrankisk, som er en gammelgermansk dialekt. Denne ble brukt i dagens øst-Nederland eller kanskje Tyskland. Man regner med at manuskriptet ble skrevet rundt midten av det tiende århundre, og det har en del tyske kjennetegn språkmessig. Dette siste gjør det mulig at denne teksten kan være en bearbeidelse av en mellomfrankisk tekst (en dialekt av gammelhøytysk).

Oversettelsen er en såkalt interlineær oversettelse: ordenes rekkefølge i den latinske kildeteksten ble fulgt i oversettelsen slik at teksten også kunne brukes til skolering.

Tekstfragment fra Salmenes bok kapittel 55, versene 6 og 7^[1]:

Gammelnederlandsk

Forchta in biuonga quamon ouer mi in bethecoda mi thuisternussi In ic quad uuie sal geuan mi fetheron also duuon in ic fliugon sal in raston sal

Nederlandsk

• Vrees en beving kwamen over mij en duisternis bedekte mij. En ik zei: Wie zal mij veren geven als duiven, zodat ik weg zal vliegen en een rustplaats zal vinden.

Norsk

• Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig. Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

Moderne norsk

• Frykt og beven fyller meg, og hele kroppen skjelver. Jeg tenkte: Hadde jeg vinger som duen, da fløy jeg bort og fant meg et bosted.