Sørsamisk syntaks

Artikkelen inngår i serien om Sørsamer
Sørsamisk språk
fonologi • morfologi • syntaks
Historie
Vivallen • Bindalstromma • Folldalstromma • Dalbusjøen • Felleslappeloven • Elsa Laula Renberg • Mortenson • Samemøtet i 1917 • Waren Sardne • Dunderlandsdalsulykken • Bergsland • Bull • Sameblod • Fosen-saken
Institusjoner
Saemien Sijte • Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe • Åarjel-saemiej skuvle • Gaaltije • Sijti Jarnge • teater • Daerpies Dierie • Aajege • Gïelem nastedh • Gïeleaernie
Se også
Kategori:Sørsamene

Sørsamisk syntaks er læra om hvordan sørsamisk setter ordformer sammen til større strukturer. Det er denne delen av sørsamisk grammatikk som skiller seg mest fra det man finner i de andre samiske språka.

Som i de fleste uralske språk, er sørsamiske nominalfraser av typen (Determinativ) – (Kvantor) – (Adjektiv) – Substantiv. Som i alle samiske språk har adjektivet en egen attributtform når det står i samme frase som et substantiv (jf. artikkelen om sørsamisk morfologi).

Determinativene kongruerer med substantivet i kasus, til forskjell fra f.eks. nordsamisk, som bare har delvis kongruens. I sørsamisk står altså determinativen i samme kasus som substantivet, mens nordsamiske determinativer bare kongruerer i halvparten av kasusa, og står i genitiv foran de andre.

Til forskjell fra andre uralske språk står sørsamiske substantiv i flertall etter kvantorer. På sørsamisk heter det således gøøkte niejth «to jenter» (der niejth er nominativ flertall. I andre uralske språk står substantivet i entall, og kasus er bestemt av kvantoren. På nordsamisk heter det guokte nieidda (genitiv entall), på finsk kaksi tyttöä (partitiv entall), og i ungarsk kettő lány (nominativ entall).

Sørsamisk har, som alle uralske språk, postposisjoner, og noen av disse postposisjonene kan også være preposisjoner. Postposisjonene tar komplementa sine i genitiv, og de kan sjøl bøyes i kasus. Sammenlign disse setningene^[1], der roehtsen er genitiv av roehtse «rot», og nualan, nuelesne, nueleste er illativ‚ inessiv og elativ-formene av postposisjonen «under»:

• Riepie roehtsen nualan goegkerdi / R. roehtsen nuelesne guarjesji / R. roehtsen nueleste goegkerdi
• Reven krøyp inn under rota / R. lå under rota / Reven krøyp fram fra under rota

Noen postposisjoner, som sisnie «i», kan bare bøyes i de adverbiale kasusa, mens andre kan bøyes i flere.

Postposisjonsfrasene minner om substantivfraser (som også har ei genitivfrase foran seg, men postposisjonsfrasene kan ikke bli modifisert av adjektiv på den måten substantivfraser kan.

Når de kombinerte pre- og postposisjonene opptrer som preposisjoner, i preposisjonsfraser, tar de komplementa sine i akkusativ eller (i flertall også) nominativ, fordelinga av nomininativ og akkusativ følger de samme reglene som for objektet til verb. Eksempler på preposisjoner er rastah «tvers over», allkesth «langs etter» og lihke «ved sida av». Noen preposisjoner, som bijre, har ulik betydning alt etter om de er pre- eller postposisjoner: Som preposisjon betyr bijre «rundt», som postposisjon betyr det «om» (saemiej bijre «om samene»).

I sørsamisk står objektet i akkusativ hvis det er entallsobjekt. Hvis det er et flertallsobjekt, står det i akkusativ når det viser til noe kjent og/eller avgrensa, og i nominativ når det viser til noe ukjent og/eller uavgrensa. Ordstillinga i sørsamisk er SOV, dvs. objektet står foran verbet. Hvis det er flere verb (finitt hjelpeverb pluss infinitt hovedverb, er ordstillinga SHOV (subjekt – hjelpeverb – objekt – verb)

Det sørsamiske verbalsystemet har, som de andre samiske og østersjøfinske språka, et tempussystem som minner om systemet i de nordgermanske språka.

Sørsamisk har ikke formelle subjekter av den typen man finner i norsk, verken det regner eller Det kom en mann i går. Tilsvarende setninger er uten subjekt på sørsamisk. Hvis verbet står i første eller andre person, kan subjektet bli utelatt.

• Bergsland, Knut 1980: Sydsamisk grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget
• Trosterud, Trond 1996: Die südsamische Wortfolge als eine Kombination der deutschen und marischen Wortfolgen analysiert. Studia Uralica Upsaliensia 26:103-112. Uppsala.