S-type-asteroide
S-type-asteroider har en silikatrik («steinete») sammensetning, herav S-en i navnet. Rundt 17 % av alle asteroider er av S-typen, som er den nest mest vanlige etter C-type-asteroidene.
Karakteristika
[rediger | rediger kilde]Asteroidene av S-typen er moderat lyse med en albedo på 0,10 til 0,22 og består hovedsakelig av jern- og magnesiumsilikat. S-typen dominerer i det indre hovedbeltet innenfor 2,2 AE og er vanlige i sentralbeltet innenfor 3 AE, men blir mere sjeldne lengre ut. Den største er 15 Eunomia (rundt 300 km langs dens lengste dimensjon). Deretter kommer (etter diameter) 3 Juno, 29 Amphitrite, 532 Herculina og 7 Iris. Disse større S-type-asteroidene er synlige i 10x50 kikkerter ved de fleste opposisjoner. Den lyseste, 7 Iris, kan til tider bli lysere enn 7,0 magnitude, som er lysere enn noen annen asteroide unntatt den usedvanlig reflektive 4 Vesta
S-typenes spektra har en moderat spektralhelling ved bølgelengder kortere enn 0,7 µm, og har moderate til svake absorpsjontrekk rundt 1 µm og 2 µm. Absorpsjonen ved 1 µm indikerer tilstedeværelsen av silikater (steinete mineraler). Ofte er det et bredt men grunt absorpsjonstrekk sentrert rundt 0,63 µm. Sammensetningen til disse asteroidene er lik mange steinmeteoritter, som også har lignende spektralegenskaper.
S-gruppe-asteroider
[rediger | rediger kilde]Se også asteroidespektralklasser.
SMASS-klassifisering
[rediger | rediger kilde]I SMASS-klassifiseringen, er mange generelt «steinete» typer asteroider samlet I en bredere S-gruppe, som inneholder følgende typer:
- A-type
- K-type
- L-type
- Q-type
- R-type
- Kjernetypen S-type for asteroider med de mest «typiske» spektra for S-gruppen.
- Sa, Sk, SI, Sq og Sr-typene, som inneholder overgangsobjekter mellom S-typen og henholdsvis A-, K-, L-, Q- og R-typene.
Hele denne S-gruppen er spektralsk ganske distinkt fra den karbonrike C-gruppen og den hovedsakelig metalliske X-gruppen.
Tholen-klassifisering
[rediger | rediger kilde]I Tholen-klassifiseringen er «S-type» en svært vid gruppering som omfatter alle typene i SMASS' S-gruppe unntatt typene A, Q og R, som har spesielt sterke «steinete» absorpsjonstrekk rundt 1 µm.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- S. J. Bus og R. P. Binzel Phase II of the Small Main-belt Asteroid Spectroscopy Survey: A feature-based taxonomy, Icarus, Vol. 158, pp. 146 (2002).