Rudolf E. Peierls

Rudolf E. Peierls
Født		5. juni 1907[1][2][3][4] Berlin[5][6]
Død		19. sep. 1995[1][2][3][4] (88 år) Oxford[7]
Beskjeftigelse		Teoretisk fysiker, universitetslærer, fysiker, kjernefysiker
Utdannet ved		Ludwig-Maximilians-Universität München (1926–1928)[8] Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1925–1926)[8] Universitetet i Leipzig (1928–1929)[8]
Doktorgrads- veileder		Werner Heisenberg (first doctoral advisor) Friedrich Hund (second doctoral advisor)[9] Peter Debye (third doctoral advisor)
Far		Heinrich Peierls[8]
Barn		Ronald F. Peierls[10]
Nasjonalitet		Storbritannia (1940–)[11] Tyskland
Medlem av		8 oppføringer Royal Society (1945–) (Fellow of the Royal Society) Sovjetunionens vitenskapsakademi (1988–) (utanlandsk medlem) Det franske vitenskapsakademiet (1984–) (utanlandsk medlem) American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina American Physical Society[12] National Academy of Sciences (1970–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser		13 oppføringer Fellow of the Royal Society (1945)[8] Copleymedaljen (1986)[13] Royal Medal (1959)[8] Max Planck-medaljen (1963)[8] Lorentz-medaljen (1962) Kommandør av Order of the British Empire (1946)[8] Dirac-medaljen (1991)[14] Matteucci-medaljen (1982)[8] Enrico Fermi-prisen (1980)[8] Guthrie Medal and Prize (1968)[15] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Knight Bachelor Rutherford Medal and Prize (1952)[16]
Arbeidssted		6 oppføringer University of Oxford (1963–1974)[8] University of Birmingham (1937–1963)[8] Universitetet i Leiden (1976–) (del av: Faculteit der Wiskunde en Natuurwetenschappen, verv eller stilling: ekstraordinær professor)[17] Victoria University of Manchester (1932–1935)[8] Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (1929–1932)[8] University of Cambridge (1935–1937)[8]
Fagfelt		Teoretisk fysikk
Doktorgrads- studenter		14 oppføringer Gerald E. Brown Fred Hoyle[18] Luis Joaquín Boya Balet (1964)[19] Władysław Świątecki (1950)[19] Melvin A. Preston (1949)[19] Sheila Brenner (1954)[19] John F. Reading (1964)[19] Brian Flowers (1953)[19] Bernhard Scheffler (1970)[19] Samuel MacDowell (1958)[19] David Geoffrey Ravenhall (1950)[19] John Stewart Bell (1956)[19] James S. Langer (1958)[19] Edwin Ernest Salpeter (1948)[19]
Kjent for		7 oppføringer Frisch–Peierls memorandum Peierls transition spin-Peierls transition Peierls bracket Peierls stress Peierls substitution Boltzmann–Peierls-ligningen
Rudolf E. Peierls på Commons

Rudolf Ernst Peierls (1907, død 19. september 1995 i Oxford i England) var en tysk-født britisk fysiker som blant annet medvirket på Manhattanprosjektet.^[20]

Rudolf Peierls hadde en viktig rolle i Storbritannias kjernefysiske program, men han hadde også en rolle i mange moderne vitenskapelige programmer.

I et notat av februar 1940 beskrev Peierls og Otto Frisch utformingen en av "superbombe" basert på kjedereaksjon i uran. Notatet ble gjennfunnet i boks for cornflakes hos UK Atomic Energy Authority. Peierls anslo at det var nok med rundt 1 kg uran 235 var kritisk masse for å oppnå kjedereaksjon. Uranmasse bestående hovedsakelig av isotopen uran 238 ville trenge flere tonn for å nå kritisk masse; og med flere tonn var det ikke sikkert en bombe ville gå av. Niels Bohr hadde konkludert med at en eksplosiv kjedereaskjon ikke var mulig.^[21]

Frisch og Peierls notat beskrev andre askepkter ved en mulig atombombe:^[22]

• Ingen materialer eller installasjoner ville motstå kraften fra super-bomben
• Radioaktivt materiale ville bli spredd med vinden slik at bomben ikke kunne brukes uten å drepe et stort antall sivile.
• All kunnskap om grunnlaget for en atombombe er allerede kjent og Tyskland er trolig allerede igang med utvikling av bomben.
• Det mest effektive svaret på trusselen fra en tysk bombe er å lage en tilsvarende selv.

På bakgrunn av notatet etablerte George P. Thomson, leder for uranforskning i Storbritannia, en komite for å følge opp saken, MAUD Committee. Frisch og Peierls kunne som flyktninger ikke medvirke i en slik komite og ble henvist til en teknisk under-komite. Blant annet på bakgrunn av arbeid utført i Liverpool (James Chadwick, Jozef Rotblat med flere) konkluderte MAUD i juli 1941 med at 25 pund uran ville ha gi en eksplosjon tilsvarende 1800 tonn TNT.^[22]

Han studerte på et Rockefeller-stipend ved Cambridge University da Adolf Hitler kom til makten i hjemlandet Tyskland.^[23] Han fikk tillatelse til å forbli i Storbritannia og han arbeidet i Manchester med en organisasjon for flyktninger. I 1963 begynte han som professor ved University of Oxford.

Rudolf Ernst Peierls ble født 5. juni 1907 i Berlin.^[21] Peierls hadde bakgrunn fra en jødisk assimilert familie.^[23] Faren hans forretningsmann. Han døde 19. september 1995 i Oxford.^[21]

Peierls pensjonerte seg sin stilling ved Oxford University i 1974. Han skrev flere bøker, inkludert Quantum Theory of Solids, The Laws of Nature (1955), Overraskelser i Teoretisk fysikk (1979), oppfølgeren, flere overraskelser i Teoretisk fysikk (1991) og sin selvbiografi, Bird of Passage (1985). Peierls ble utnevnt til Kommandør Order of British Empire i 1945 og ble adlet i 1968. Han ble tildelt Lorentzmedaljen i 1962, og i 1980 mottok han Enrico Fermi Award fra myndighetene i USA.

• Selected Scientific Papers of Sir Rudolf Peierls, edited by R H Dalitz & Sir Rudolf Peierls, World Scientific Series in 20th Century Physics, Volume 19, 1997.
• Sir Rudolf Peierls: Selected Private and Scientific Correspondence Volume 1, by Sabine Lee (University of Birmingham, UK).
• Pictures Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. in the National Portrait Gallery, London.
• Annotated bibliography for Rudolf Peierls from the Alsos Digital Library for Nuclear Issues
• Rudolf Peierls own biographical notes from Los Alamos National Laboratory as a pdf