Risengrynsgrøt

Risengrynsgrøt, ofte bare kalt risgrøt, er en varm matrett som er laget av ris og melk.

Grøt i seg selv kommer fra tiden da landbruket oppsto, ca. 10 000 f.Kr, og ris ble dyrket i Asia fra 3 000 f.Kr, der en brukte det i ulike retter, blant annet puddinger. Risdesserten oppstod i Midtøsten eller Persia, der den vant fram i middelalderen. Romerne var de første som brukte risengrynsgrøt i Europa, da kokt på geitemelk til medisiniske formål.

Risengryn ble importert til Norden i 1340-årene og det er blitt hevdet at den første risgrøten ble spist på Bohus festning og slott på denne tiden.^[1] Andre hevder rispudding eller -grøt først kom til Malmø i 1541, der en til hverdags kokte grøten på vann og bare til høytider på melk. På Malmøhus slott ble det julaften 1541 spist risgrøt med rosiner, mandler, sukker og kanel. I løpet av et år ble det bare spist slik søt risgrøt på tre høytidsdager: en middag til jul, første nyttårsdag og påskeaften.^[2]

Risgrøt var opprinnelig en rikmannsrett, men ble seinere mat for alle. Fordi ris var en importert luksusvare, var hovedingrediensen i grøt i Europa bygg, havre og rug til langt inn på 1800-tallet. Nye tradisjoner oppstod, og risengrynsgrøten ble introdusert i borgerskapet som en videreutvikling av søtgrøten som tidligere også var regnet som et luksusgode.

Da grøtris var en importvare, og derfor dyrt, ble det et statussymbol og etter hvert en utbredt skikk i Norden å kunne servere risengrynsgrøt til julegjestene sine. Retten har holdt seg som tradisjonell julemat siden, blant annet som formiddagsmat på julaften. I Norge, Sverige og Danmark blir det ofte gjemt en skoldet mandel i gryta, og den som får den, vinner en marsipangris, sjokoladeeske eller noe annet.

I gamle dager trodde man at hvis man ikke satte grøt ut til nissen, ville det bringe ulykke over gården og folkene som bodde der. I Danmark fikk husnissene gjerne grøt satt ut på loftene. I 2009 viste en markedsundersøkelse at rundt 400.000 nordmenn fortsatt satte ut en grøtskål på trammen, under hekken, ved låvedøra eller bak vedskjulet til nissen i julen.^[3]

I Norge spiser man tradisjonelt risengrynsgrøt med sukker og kanel på, og med smørøye i midten. Man kan lage riskrem av rester etter risengrynsgrøt. På grøt som blir stående uten lokk og uten omrøring vil det danne seg snerk. For grøt som er tiltenkt riskrem kan dette forhindres ved å strø sukker på overflaten før nedkjøling. Er grøten for tynn, kan den kokes på svak varme til den tykner. Den kan nytes som dessert.

• (en) Rice puddings – kategori av bilder, video eller lyd på Commons