Riksstender

Riksstender (fra tysk Reichsstände) var representantene i Det tysk-romerske rikes Riksdag før 1806. Riksstendene var direkte underlagt riket, og ikke som andre innbyggere underlagt en landsfyrste.

De riksumiddelbare stendene som hadde sete i Riksdagen omfattet riksfyrstene, riksgrevene, riksprelatene og riksbyene. Riksbyene fikk status som riksstand senere enn de andre, rundt 1500, og ble først med freden i Westfalen i 1648 fullt ut jevnbyrdige med de andre riksstendene.^[1]

Riksdagen var delt opp i tre «kollegier», riksbyene i et eget kollegium, kurfyrstene i kurfyrstkollegiet og de verdslige og kirkelige fyrstene i riksfyrsterådet. Oppgavene til riksstendene, ut over å delta i Riksdagen, var å kreve inn skatter og utstyre tropper for Riket.

• Carl Wilhelm von Lancizolle: Uebersicht der deutschen Reichsstandschafts- und Territorialverhältnisse vor dem französischen Revolutionskriege, der seitdem eingetretenen Veränderungen und der gegenwärtigen Bestandteile des deutschen Bundes und der Bundesstaaten. Dümmler, Berlin 1830 (scanning)
• Gerhard Oestreich, E. Holzer: Übersicht über die Reichsstände. I Herbert Grundmann (red.): Handbuch der deutschen Geschichte, Band 2. Von der Reformation bis zum deutschen Absolutismus. 9. opplag. Ernst Klett Verlag, Stuttgart 1973, s. 769–784, ISBN 3-8002-1013-4