Randalselva
| Randalselva Goabdesjåhkå, Ruovadajåhkå og Rándáljuhka | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Land |  Sverige | ||
  Randalselva (Nordland) | |||
 Randalselva 66°27′36″N 15°13′10″Ø | |||
Randalselva[1] (lulesamisk: Ruovadajåhkå[2] og Goabdesjåhkå[3], umesamisk: Rándáljuhka[4][5]) er en svensk-norsk elv. Elven har sin kilde i Arjeplog kommune i Norrbottens län i svensk Lappland. På svensk side strekker elven seg 15 km under det svenske navnet Randalsälven.
Fra kildene i Arjeplog renner elven nordvestover forbi Tromberget og inn i Rana kommune på Helgeland i Nordland, Norge. Den fortsetter i en nordvestlig retning gjennom Sør-Randalen. Fra sør mottar den vann fra Nordre Andfjelltjønna, og fra nordøst renner Sølvbekken ut i elva. I nedre del av Randalen tar den opp i seg Gubbeltåga fra Saltfjellet. Randalselva fortsetter til Elvmøthei, hvor møtet med Virvasselva danner begynnelsen på Ranelva.
På 1960-tallet bygde Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en dam i Sør-Randalen og sendte det meste av elva i tunnel via Kallvatnet til Akersvatnet. Det er derfor bare en liten rest av elva som idag renner videre ned til Randalen.
Randalselva nevnes i historiske kilder fra 1742. På tidligere offentlige kart ble Gubbeltåga forvekslet med Randalselva gjennom en navneforveksling. Denne feilen ble rettet opp av Statens kartverk i 1991.
Om navnet
[rediger | rediger kilde]Randalselva omtales i 1742 under navnene «Raen-aae» og «Raens Elv».[6] Iver Ancher Heltzen benyttet i 1834 navneformen «Rana Elv»,[7][8] mens han kalte Ranelva for «Iordaae Elv».[8] På et kart tegnet av Ole Tobias Olsen fra 1872, er den inntegnet under navnet «Randalselv».[6] Vi kan herav slutte at Ranelva var det opprinnelige navnet, og at Randalselv er av en litt senere dato.
Statens kartverk godkjente navneformen Randalselva den 23. november 1984.[1] Den 1. januar 1975 godkjente kartverket også den alternative navneformen Sør-Randalselva om den sørøstlige delen av denne elva som passerer gjennom Sør-Randalen.[1] I norsk språkdrakt er dette én og samme elv, med ulike navn. Stedsobjektet er 2271856 – for begge navneformene.[1]
Navneformen Sør-Randalselva kan være en rest av den gamle navneforvekslingen med Gubbeltåga. Norges geografiske oppmåling begikk i 1898 den feil å bytte om på navnene slik at Gubbeltåga feilaktig ble omtalt som Randalselva, og omvendt.[9] Denne feilen ble rettet opp på 1990-tallet. Se forøvrig historieavsnittet i artikkelen Gubbeltåga for en drøfting av denne misforståelsen. Ettersom elva fra Saltfjellet feilaktig ble kalt Randalselva, kan noen ha valgt å kalle den virkelige Randalselva for «den sørlige» Randalselva.
På samisk er det imidlertid snakk om to eller tre forskjellige geografiske objekter. Den delen av elven som ligger ved eller ovenfor Tromberget kalles på umesamisk Rándáljuhka.[4][5] Det lulesamiske navnet er Randaljåhkå,[10] men siden 2001 har Lantmäteriet i Sverige foretrukket den umesamiske navneformen.[11] Lantmäteriets lulesamiske normering tar hensyn til pitesamiske særtrekk.[12] Dette har betydning, ettersom den nordlige delen av Rana, herunder Saltfjellet, tilhører det pitesamiske språkområdet, mens den sørlige delen tilhører det umesamiske. Ordet for elv, jåhkå, er forøvrig det samme på pitesamisk som på lulesamisk.[13][14]
Den delen av elven som renner gjennom Sør-Randalen nordvestover til elvemøtet med Gubbeltåga, kalles på lulesamisk Goabdesjåhkå, med stedsobjekt 2274932.[3]. Den delen som fortsetter gjennom Randalen kalles på lulesamisk Ruovadajåhkå, med stedsobjekt 2523926.[2] Disse navneformene ble godkjent av Kartverket 29. mai 1987. Samtidig ble de nordsamiske navneformene Goabddesjohka og Ruovadajohka utfaset i overensstemmelse med gjeldende navneforskrift[15].
Det lulesamiske navnet Goabdesjåhkå, henger sammen med Tromberget, som på lulesamisk heter Goabdesbákte. Goabdes er navnet på den samiske runebommen, som ble benyttet av samiske noaider.[14]
Konsesjonssøknad
[rediger | rediger kilde]Ranakraft AS søkte 14. mai 2013 om tillatelse til å bygge Gubbeltåga kraftverk og Sølvbekken kraftverk i Ranbekken. De to kraftverkene vil kunne gi en årlig kraftproduksjon på 22 Gwh.[16][17] Rådmannen i Rana ga sin anbefaling til prosjektet 1. august 2013, og saken var oppe i Miljø-, plan- og ressursutvalget den 15. august 2013.[18] Konsesjonssøknaden gjelder Sør-Randalselva, men i søknaden valgte tiltakshaveren å benytte den gamle navneformen Gubbeltåga.
Historie
[rediger | rediger kilde]Randalselva omtales første gang i skriftlige kilder fra 1742. Etter den store nordiske krig 1700–1721, ble det gjort forberedelser for grensereguleringer mellom Norge og Sverige, som endte opp med Grensetraktaten av 1751 og Lappekodisillen i 1751. I den forbindelse ble det foretatt rettslige vitneforklaringer for å innhente grunnlagsdata for grensefastsettelsen.
Den 24. august 1742 ble det på Selfors avholdt vitneforklaringer. Fra en av dem kan vi lese at «en anden Elv heeder Gubbelaaen, som løber fra Nord i Søer 2 Miile lang i Virdals-Elven ... førend den faller i Virdals-Elven, foreener den Sig med Sølv-aaen, hvilken Finnerne kalder Raen-aae. Denne Sølv-aae opekommer af Nasa-field, og løber i væster 2 Miile lang, Som meldt i Gubbel-aaen...»[6]
I en tredje vitneforklaring i Gildeskål den 17. september 1742 forklarte en pitesamisk «Field-Finne» (fjellsame) seg. Han var født i Sverige i «Pita-Lap-Marck», og drev med rein i Norge, i «Beierens fielde», Nasafjell, Raufjell og Stokkafjell. Fra hans forklaring heter det at «imellem Nase-field og Røberget (Raufjellet) er en Dahl kaldes Gubeldalen ... og fra Svang-vandet hvor af Gubelaaen kommer, ... dend Elv Gubelaaen, som riinder først et lidet Støcke i væster, siiden vænder Sig til Søer, ... i alt 2 Miile, indtil hun falder i Raens Elv.»[6]
Noter
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «Randalselva». Faktaark. Kartverket. Besøkt 8. november 2016.
- ^ a b «Ruovadajåhkå». Faktaark. Kartverket. Besøkt 8. november 2016.
- ^ a b «Goabdesjåhkå». Faktaark. Kartverket. Besøkt 8. november 2016.
- ^ a b BD15 Nasafjället, Fjällkartan 1:100 000, Lantmäteriet, Gävle 2012
- ^ a b Minoritätsspråk, Lantmäteriet
- ^ a b c d Monsen 1992, side 44
- ^ Heltzen 1834, side 24
- ^ a b Heltzen 1834, side 48
- ^ Monsen 1992, side 40
- ^ Ortnamnsregistret: 7649 Randaljåhkå Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Institutet för språk och folkminnen
- ^ Riktlinjer för läsning av kartornas ortnamn – Sverige Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine., Lantmäteriet, LMV-rapport 2007:6, Gävle 2007
- ^ Om fastställande av språkgränser för pitesamiskan, Sametinget i Sverige, 26. mai 2011
- ^ Pitesamiske stadnamn, Lokalhistorisk wiki, Norsk lokalhistorisk institutt
- ^ a b Anders Kintel: Lulesamisk-norsk ordbok Arkivert 17. januar 2020 hos Wayback Machine., Sametinget, 2012
- ^ Forskrift om skrivemåten av stedsnavn[død lenke], NAV, 5. juli 1991
- ^ Ranakraft AS - Høring av søknad om tillatelse til å bygge Gubbeltåga og Sølvbekken kraftverk i Rana kommune, Rana kommune, 11. juni 2013
- ^ KONSESJONSSØKNAD SØLVBEKKEN KRAFTVERK Arkivert 5. oktober 2013 hos Wayback Machine., 14. mai 2013
- ^ Møteinnkalling Miljø-,plan- og ressursutvalget, Rana kommune, 8. august 2013 side 21: [Sak 54/13, SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV GUBBELTÅGA OG SØLVBEKKEN KRAFTVERK UTTALELSE], behandlet 15. august 2013
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Heltzen, Iver Ancher (1834, 1975). Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834. Rana museums- og historielag, Bodø 1975. ISBN 82-990791-5-2. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - Monsen, Robert (1992). Navnebytte av elver i Rana, Gubbeltåga og Randalselva. En oppsummering og vurdering fra beskrivelser og kart. Årbok for Rana med omliggende distrikter, bind XXV, 1992, side 39-58, Rana Museums- og Historielag, Mo, Rana Blads Trykkeri, ISSN 0333-0443.