Rosenborggata (Oslo)

Rosenborggata
Rosenborggata Foto: Jan-Tore Egge
Basisdata
Navn		Rosenborggata (1–26)
Land		Norge
Strøk		Hegdehaugen, Fagerborg
Bydel		Frogner
Kommune		Oslo
Kommunenr		0301
Navngivning		1879
Navnebakgrunn		Rosenborg løkke
Tilstøtende		Bogstadveien, Ole Vigs gate, Schønings gate, Fagerborggata
Rosenborggata 59°55′35″N 10°43′31″Ø
Rosenborggata på Commons

Rosenborggata (1–23, 2–26) er en gate på Hegdehaugen og Fagerborg i bydel Frogner i Oslo. Den går mellom Bogstadveien og Fagerborggata, like før sistnevnte går over i Pilestredet.

Gaten fikk navn i 1879 etter Rosenborg løkke, opprinnelig en del av Froms løkke.^[1] Den følger et høydedrag på overgangen mellom Hegdehaugen og Fagerborg, gjennom et område som i utgangspunktet hadde løkkeeiendommer. Rundt 1900 hadde gaten mange av de murgårdene som fortsatt står, på vestsiden, mens det stod en rekke trehus langs østsiden.^[2] Overhaug løkke^[3] lå her, med eiendommene Nøisomhed og Fagersjaa omtrent ved nr. 13 og 15. Et trehus der Peter Christen Asbjørnsen bodde i til sin død i 1885, stod ved nr. 2. Det ble revet i 1902 og er minnet med en blå plakett på gårdveggen. Eksisterende murbebyggelse på østsiden har kommet til i løpet av 1900-tallet.

Nr	Bilde	Beskrivelse
1		Her stod på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet Galterudhaugen, et stort trehus oppkalt etter tømmermester Peder Galterud.[4] Nå: To blokkaktige bygårder (ark. Harald Klem, 1959)[5] der B-oppgangen er nærmest Bogstadveien. I 1B er Bogstadveien legevakt og Klinikk Bogstadveien.
2		I nr. 2 stod tidligere et hus der Peter Christen Asbjørnsen bodde til sin død i 1885. Huset ble revet i 1902. Dagens bygård ble tegnet av Syver Nielsen[5] og oppført i 1907–1908. På veggen har Selskabet for Oslo Byes Vel festet en blå plakett til minne om Asbjørnsen. Bygninen er kommunalt listeført.[6]
3		Leiegård oppført 1896 for Peder Galterud og brukt som pensjonat. Her var Koren pensjonat til 1970-årene. Etter en brann i 1975 kjøpte Fagerborg menighet gården, og en periode holdt også Riksmålsforbundet til her.[7][5]
4		Bygård (ark. Frithjof Aslesen[8]) oppført 1898.[5] Fire etasjer i gul tegl, med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom pussede og upussede flater ellers. Nyrenessanse. Listeført [9]
5		Så sent som i 1940[10] stod et trehus på denne adressen. Nåværende boligblokk (ark. Harald Klem) i rød telg ble oppført 1964.[11] Lengdeakse vinkelrett på gaten.
6A		Bygård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1899.[11] Fire etasjer i gul tegl, med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom pussede og upussede flater ellers. Nyrenessanse. Nær identisk med arkitekts nr. 4, men med utbygget loftsetasje. Listeført.[12]
6B		Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1895.[11] Tre etasjer i gul tegl samt en tilsynelatende senere tilfyd fjerde etasje som er noe tilbaketrukket. Kvaderpuss i første etasje og veksling mellom pussede og upussede flater ellers. Nyrenessanse. Listeført.[13]
8–10		Bygårder oppført 1894.[11] Her holdt Menighetssøsterhjemmet til fra 1916,[14] med medisinsk avdeling i nr. 8 og søsterhjem i nr. 10. Etter at denne institusjonen i 1993 ble slått sammen med Diakonissehuset til Lovisenberg Diakonale Sykehus, ble lokalene i Rosenborggata ominnredet til boliger. Listeført.[15]
9		Her lå tidligere Rosenborgslottet (se bilde i høyremargen), en murvilla i to etasjer med tårn, ble oppført for Halvor Emil Heyerdahl i 1880. Evald Rygh var leieboer.[7] Villaen er revet. Dagens boliggård (ark. SA Arkitekter) er oppført i 1991.[16] For det meste fem etasjer med upusset tegl i fasaden. Høyere midtparti.
11		Tidligere stod et trehus i nr. 11.[10] Fagerborghjemmet, sykehjem (ark. Blakstad og Munthe-Kaas ble oppført 1955[17] som Fagerborg Gamlehjem og innviet 1956.[18] Flere volumer med upusset tegl i fasaden. Listeført.[19]
12		Boliggård oppført 1895 [17] i samme stil som nr. 8–10. Tre etasjer med pusset fasade samt høy loftsetasje og kjeller. Listeført.[20]
13		Boligblokk (ark. Gunnar Schultz) oppført 1940.[21][17] Blokken strekker seg innover fra gaten i retning Sporveisgata i fallende terreng. Dels fem, dels fire etasjer med upusset tegl i fasaden.
14		Listeført boliggård (ark. Christian Reuter) oppført 1893.[17][22] Tre etasjer med pusset fasade og høy kjelleretasje. En fjerde etasje er noe tilbaketrukket og stilmessig avvikende, tilsynelatende tilføyd senere.
15		Boliggård (ark. Sverre Aasland) oppført 1937.[21] Fem etasjer med upusset tegl i fasaden, vinkelformet bygg som også strekker seg innover fra gaten. På fortauet utenfor er tre snublesteiner til minne om jøder som ble deportert til Auschwitz og drept.[7]
16		Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) øst for Schønings gate byggemeldt 1891 for gipsmaker G. Andersen.[23] Tre etasjer i pusset tegl samt relativt høy kjelleretasje (A og B). Valmet tak. En lavere del i øst med inngang C har to fulle etasjer og en lavere og noe tilbaketrukket tredjeetasje. Listeført.[24]
17		Blokkaktig boliggård (ark. Harald Petersen) i forlengelsen av nr. 15 innover fra gaten, oppført 1951.[25] Fem etasjer hvorav den øverste tilbaketrukket, med upusset tegl i fasaden.
18		Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1890–91.[26][27] To fulle etasjer i mur med kvaderpuss samt nokså høy kjeller. Risalitt med tempelfront.
19–23		Industribygg (ark. Harald Petersen) oppført 1950.[25] Fire etasjer med pusset fasade. Langt bygg som strekker seg helt bort til Pilestredet.
20		Trehus (ark. Hans Olsen oppført 1885.[28][29] Særpreget sveitserhus med glassveranda. Listeført.
22		Boliggård (ark. Johan Storm Munch) oppført 1893.[30] Tre etasjer i pusset tegl samt høy kjeller. Listeført.[31]
24		Boliggård (ark. J. Hecker) oppført 1939.[21][30] Fem etajser med pusset fasade samt hevet midtparti (trappeoppgang). Funkis med avrundede balkonger. Listeført.[32]
26		Boliggård (ark. Inge A. Dahl og Eririk Nustad) oppført 1975.[30] Bygget har to volumer: Det ene (i fem etasjer) danner en enklere fortsettelse av nr. 24. Det andre (i seks etasjer) ligger langs Fagerborggata og har upusset tegl i fasaden.

• Ragnar Olsen (2017). Gatevandring Majorstuen. Bok 1 (2. utg.). Oslo. ISBN 978-82-999615-1-6. 
• Oslo byleksikon: Rosenborggata
• Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1945 (samt tillegg for 1945–1955). Oslo: Fredhøi. 

• «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 
• Lokalhistoriewiki