Roger Penrose

Roger Penrose
Født		8. aug. 1931[1][2][3][4] (93 år) Colchester[5][6]
Beskjeftigelse		Matematiker, fysiker, filosof, universitetslærer, astronom, astrofysiker
Embete		Rouse Ball Professor of Mathematics (1973–1999)
Akademisk grad		Ph.d. (1957) honoris causa (2005) (utdannet ved: Universitetet i Warszawa) honoris causa (2005) (utdannet ved: Katholieke Universiteit Leuven) honoris causa (2006) (utdannet ved: University of York) dr.scient. (1994) (utdannet ved: University of Bath)
Utdannet ved		University College London (–1955) University of Cambridge (1955–1958)[7] University College School (1945–)[8]
Doktorgrads- veileder		J. A. Todd[9]
Ektefelle		Vanessa Thomas (1988–)[6][10] Joan Isabel Wedge (1959–1981) (avslutningsårsak: skilsmisse)[6][10]
Far		Lionel Penrose[10][11]
Mor		Margaret Leathes[10][11]
Søsken		Shirley Hodgson Jonathan Penrose[10] Oliver Penrose[10]
Nasjonalitet		Storbritannia
Medlem av		9 oppføringer Royal Society Accademia Nazionale dei Lincei National Academy of Sciences (1998–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Humanists UK Oxford University Scientific Society Det polske vitenskapsakademi[12] American Academy of Arts and Sciences International Society on General Relativity and Gravitation[13] Academia Europaea
Utmerkelser		29 oppføringer Fellow of the Royal Society (1972)[6] Copleymedaljen (2008)[14] Royal Medal (1985) Adams Prize (1966) Eddingtonmedaljen (1975) Dirac-medaljen (1989)[15] Albert Einstein-medaljen (1990) Naylorprisen (1991) Helmholtz-medaljen (1998) Karl Schwarzschild-medaljen (2000)[16] Marcel Grossmann Award (2000) Josiah Willard Gibbs Lectureship (2000) Order of Merit (2000)[8][6] De Morgan-medaljen (2004) Amaldi Medal (2004) Fonseca Prize (2011)[17] Wolfprisen i fysikk (1988)[18] Dirac Medal for the Advancement of Physics (2006)[19] Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa (2005) Æresdoktor ved Université catholique de Louvain (2005) Dannie Heinemanprisen for matematisk fysikk (1971)[20] Knight Bachelor (1994)[6] Pomeranchuk Prize (2019) Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden Nobelprisen i fysikk (2020)[21] Dalton Medal (2005) Clarivate Citation Laureates (2008) (arbeidsområde: fysikk)[22] Royal Society Science Books Prize (1990) Forder Lectureship (1993)[23]
Roger Penrose på Commons

Nobelprisen i fysikk 2020

Roger Penrose (født 8. august 1931 i Colchester) er en britisk matematiker, teoretisk fysiker og populærvitenskapelig forfatter, som i 2020 har professor emeritus status ved University of Oxford^[24].

Roger Penrose er sønn av Margaret (Leathes) og psykiater og genetiker Lionel Penrose. Hans farforeldre var den irskfødte kunstneren J. Doyle Penrose og Elizabeth Josephine Peckover. Hans morforeldre var fysiologen John Beresford Leathes og hans hustru Sonia Marie Natanson,^[25][26] som var en jødisk russer som hadde forlatt St. Petersburg sent i 1880-årene.^[27][25] Hans onkel er kunstneren Roland Penrose, hvis sønn med fotografen Lee Miller er Antony Penrose.^[28][29] Roger Penrose er bror til legen Oliver Penrose, genetikeren Shirley Hodgson og om stormesteren i sjakk Jonathan Penrose.^[30][31]

Penrose gikk på University College School og University College, hvorfra han gikk ut med en førsteklasses eksamen i matematikk.^[30]

Penrose har gjort mange viktige bidrag innen den matematiske fysikken, spesielt innen relativitetsteori.^{[trenger referanse]} Han beviste sammen med Stephen Hawking i 1965 at relativitetsteorien muliggjør forekomsten av svarte hull, det såkalte singularitetsteoremet. Penrose fant også opp spinnettverk, et viktig verktøy innen slingkvantegravitasjon, og populariserte penrosediagrammet for å beskrive sammenheng mellom punkter i romtiden.^{[trenger referanse]} Han er opphavsmann til twistorteorien, som han foreslår fremfor strengteori som løsning på kvantegravitasjon.

Som matematiker er han kjent for penrosetessellasjonen, hvor to enkle geometriske figurer tessellerer et plan uperiodisk. I 1955, tre år før han tok sin doktorgrad ved Cambridge, oppdaget han pseudoinversen for ikke-kvadratiske matriser.

Penrose står bak den kontroversielle^{[trenger referanse]} «Orch-OR-teorien» om den menneskelige bevisstheten. I bøkene The Emperor's New Mind (1989) og Shadows of the Mind (1997) argumenterer han med Gödels ufullstendighetsteorem og stopproblemet som grunnen til at den menneskelige tankeevnen er for avansert til å være algoritmisk og at bevisstheten må bygge på kvantefysikalske fenomener.^{[trenger referanse]} Teorien har blitt kritisert av blant andre David Chalmers og Max Tegmark.^{[trenger referanse]}

Penrose ga i 2004 ut boken The Road to Reality: A Complete Guide to the Laws of the Universe, som på 1100 sider behandler de sentrale teoriene innen den moderne fysikken.

Penrose ble i dronningens bursdagsliste for 1994 utnevnt til Knight Bachelor.^[32] Han ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.

I 2000 ble Penrose gjort til medlem av Order of Merit.^[33]

I 2020 ble det annonsert at Penrose mottar nobelprisen i fysikk for sitt arbeid med sorte hull. Han deler prisen med Reinhard Genzel og Andrea Ghez.^[34]

• 2020 - Nobelprisen i fysikk
• 2008 – Copleymedaljen
• 2000 – Karl Schwarzschild-medaljen
• 1991 – Naylorprisen
• 1990 – Albert Einstein-medaljen
• 1988 – Wolfprisen i fysikk
• 1985 – Royal Medal (fysikk)
• 1975 – Eddingtonmedaljen

• Penrosetriangel
• Penrosetrapp

• En bokanmeldelse av The Emperor's New Mind