[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Puna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nedbørsmengder på punaen
Titicacasjøen

Puna økoregion er område med høysletter og ødemarker som finnes på altiplano i de sentrale delene av Andes i Sør-Amerika.

Punaen regnes som en av de åtte naturområderegionene i Peru,[1] men den strekker seg videre sørover gjennom Bolivia og til det nordre Argentina og Chile. Området omfattes av økosystemene i det sentrale Andes, i høyder over tregrensen (3200–3400 moh.), men under den permanente snøkappen (4500–5000 moh.).

Økoregioner

[rediger | rediger kilde]

Punaen ligger i den neotropiske sonen og består av varierte økosystemer. Den deles gjerne inn i to grunnleggende økoregioner: våt og fuktig puna og tørr puna.

Våt og fuktig puna

[rediger | rediger kilde]

Våt og fuktig puna er en økosone som befinner seg i elevasjoner mellom 3200 og 5000 meters høyde, mellom det nordre Peru og det nordre Bolivia i Andes. Sonen preges av fuktige og våte montane grassletter i den sørlige montane Andesregionen, og den grenser i vest mot Sechuraørkenen og i øst mot den våte peruanske yungasen. Våtmarkspunaen karakteriseres av ei høyslette med platåer, dalfører og innsjøer, omkranset av høye snøkledde fjelltopper. Den årlige nedbørsmengden varierer (400–1000 mm i den fuktige sonen og 1000–2000 mm den våte sonen), i snitt cirka 1000 mm. Den største innsjøen i denne økosonen er Titicacasjøen (3812 moh.).

Regionen er faunistisk meget rik, og særlig er de tempererte regnskogene langs skråningene av Andesfjellene svært rike.

Tørr puna

[rediger | rediger kilde]
Grasslette på punaen, chilensk altiplano

Tørr puna (inkludert ørkenpuna) er en økosone som befinner seg i elevasjoner over 3500 meters høyde, mellom det nordre Chile og Argentina og østover til Bolivia. Vegetasjonen i denne tørre økosonen består for det meste av tropiske alpine urter og dvergbuskvekster. Tørr puna preges av saltsletter, høye platåer, snøkledde fjelltopper og vulkaner. Tørketiden varer cirka åtte måneder årlig og nedbørsmengden er beskjeden til svært beskjeden (100–400 mm årlig). I denne økosonen ligger de enorme saltslettene Salar de Uyuni (verden største) og Salar de Coipasa, samt de store innsjøene Uru Uru (3686 moh.) og Poopó (3686 moh.). Sistnevnte, som opprinnelig utgjorde ei vannflate på cirka 1340 km², tørket ut i 2015. Poopó har tørket ut tidligere også, men denne gangen ser det ikke ut til at innsjøen vil gjenoppstå. Den hadde en gjennomsnittsdybde på kun 3 m.

Ørkenpuna

[rediger | rediger kilde]
Andesflamingoer beiter i Laguna Colorada (Eduardo Avaroa National Reserve of Andean Fauna), Bolivia

Ørkenpuna er den tørreste punatypen. Den omfattes av ørkenområder i den sørlige delen av den tørre punaen, spesielt i trianglet mellom det sørvestre Bolivia, nordøstre Chile og det nordvestre Argentina. I denne økosonen er den årlige nedbørsmengden sterkt begrenset (0–100 mm årlig). Ørkenpunaen preges av steinørken (for eksempel Atacamaørkenen) og tallrike kaustiske varme kilder, store helt eller delvis uttørkede saltsjøer (som Salar de Arizaro) og tallrike kaustiske laguner (som Laguna Capina). I området ligger også noen store naturreservater, som Reserva Nacional Los Flamencos (på grensen mellom Chile og Argentina) og Eduardo Avaroa National Reserve of Andean Fauna (lengst sørvest i Bolivia). Området er blant annet et yndet habitat for horder av andesflamingoer og punaflamingoer, som er filteretere som beiter på blågrønnalger og kiselalger som trives under disse forholdene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Pulgar Vidal, Javier: Geografía del Perú; Las Ocho Regiones Naturales del Perú. Edit. Universo S.A., Lima 1979. First Edition (1940): Las ocho regiones naturales del Perú, Boletín del Museo de historia natural „Javier Prado“, n° especial, Lima, 1941, 17, pp. 145-161.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]