Puddefjordsbroen

Opprinnelig hadde broen tre felter. Det midterste feltet byttet kjøreretning mellom morgenrushet og ettermiddagsrushet. I 1999 ble det imidlertid bygget en nær identisk bro helt inntil den gamle, på sørsiden. Den utvidede broen har følgelig seks felter, tre hver vei, og inngår nå i det bergenske motorveisystemet – skjønt broen ikke formelt har status som motorvei.

På sentrumssiden fortsetter veien inn i Nygårdstunnelen, mens på Laksevågssiden kan man fortsette inn i Damsgårdstunnelen (hvis man skal videre vestover, som til Loddefjord, Haakonsvern, Sotra, Øygarden eller Askøy), og i Løvstakktunnelen (hvis man skal til Fyllingsdalen). Ved broens ender er det også avkjørsler til dens lokalområder.

Entreprenør for Puddefjordsboen var Stoltz Røthing AS. Puddefjordsbroen var blant de første veiprosjekter i Norge som ble finansiert ved hjelp av bompenger. For å få dette til, ble Bro & Tunnelselskapet A/S^[2] stiftet. Broen ble lånefinansiert, siden forhåndsbompenger var betraktet som en uting. Ved sluttføringen begynte de kjørende å betale – og de kom bare til Laksevåg. En passering over Puddefjordsbroen kostet 30 øre pr. bil i 1956. Til sammenligning var prisen 1. februar 2016 45 kroner for å kjøre inn i Bergen i rushtiden.^[3]

30 øre var prisen for biler under 1,1 tonn, mens tyngre biler og drosjer måtte betale 50 øre, i likhet med lastebiler inntil 1,5 tonn og varebiler med over 450 kilo last. Turbusser og lastebiler over 5 tonn betalte kr 1,50.^[4]

Løvstakktunnelen var neste byggetrinn og ble fullført med en kjørebane i hver retning. Denne var ferdigbetalt få måneder før det nye forhåndsbompengesystemet kom på plass. Til sentrum kom man etter hvert direkte inn via den første Nygårdstunnelen. Etter byggetrinn to er denne reservert offentlig befordring og utrykningskjøretøyer, mens vanlig trafikk har fått egne tunneler som ender i trafikkmaskinen på Nygårdstangen.

Under stormen 23. januar 1994 ble broen truffet av boligplattformen «Polyconcord» som hadde slitt seg fra BMV Laksevåg hvor den lå ankret. Man var en stund redd for at broen ville bli ødelagt, men plattformen grunnstøtte like før, noe som dempet sammenstøtet. Likevel ble rekkverk og et fortau ødelagt, og lysmaster slått skjeve før slepebåter fikk dradd plattformen til kai.^[5]

I 1999 ble broen utvidet i sørlig retning, slik at den gikk fra tre til seks felter.^[6] Ved utvidelsen ble det satt opp en støyvegg langs broens sørside, etablert som en del av støyskjermingen av Møhlenpris, i henhold til gjeldende støykrav for boligkvarterer den gangen. På nordsiden av broen var det hovedsakelig næringsbygg, og behovet ble derfor vurdert som mindre. Etter dagens regelverk har boligbebyggelse selv ansvaret for støyskjerming.^[7]

Det ble i 2004 avdekket at den gamle broen inneholder svært store mengder av miljøgiften PCB.^[8][9]