Plautia Urgulanilla

Plautia Urgulanilla (levde 1. århundre e.Kr.) var den første konen til den romerske keiseren Claudius. De giftet seg omkring år 9 e.Kr., da Claudius var 18 år gammel. Ifølge historikeren Svetons verk Livene til de Tolv Cæsarer, skilte Claudius seg fra henne i år 24 e.Kr. På grunn av utroskap med Plautia og hans mistanke om hennes delaktighet i mordet på hennes svigerinne Apronia.

Hennes far var Marcus Plautius Silvanus, en general som var konsul i året 2 f.Kr. Han hadde blitt beæret med en triumf.^[1]

Urgulanilla var oppkalt etter hennes bestemor, Urgulania, en nær venninne av keiserinne Livia Drusilla.

Hun fødte sønnen Claudius Drusus, hvis forlovelse med en datter av Sejanus ga utilfredsstilte forventninger hos Claudius.^[2] Claudius Drusus døde ung.

Urgulanilla fikk datteren Claudia fem måneder etter skilsmissen med Claudius. Ettersom Claudia var vidt kjent for å være den illegitime datteren av den frigjorte slaven Boter, avviste Claudius rbarnet og fikk henne lagt på dørstokken til Urgulanilla.^[3] Hennes adopterte nevø var Tiberius Plautius Silvanus Aelianus.

Urgulanilla var etrusker.^[4] En bror av Urgulanilla ble utnevnt til patrisier av Claudius. Den adopterte sønnen av en annen av hennes brødre ble konsul i år 45.^[2]

Referanser

^ Lives of the Caesars, Sveton, Barnes & Noble Press, 2004, side 208.
^ ^a ^b Nero: The End of a Dynasty, Miriam Tamara Griffin, Psychology Press, 2000, side 194.
^ Sveton. Claud. 27.
^ Sveton, Life of Claudius, Section 6.1

[1] Lives of the Caesars, Sveton, Barnes & Noble Press, 2004, side 208.

[tall-2] Nero: The End of a Dynasty, Miriam Tamara Griffin, Psychology Press, 2000, side 194.

[3] Sveton. Claud. 27.

[4] Sveton, Life of Claudius, Section 6.1

[1]

[2]

[3]

[4]