Per Kviberg
| Per Kviberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juni 1881[1][2] Borge | ||
| Død | 23. juni 1960[1][2] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Barn | Kjell Kviberg | ||
| Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Hallvard-medaljen | ||
Per Olav Kviberg (født 24. juni 1881 i Borge i Østfold, død 23. juni 1960 i Oslo) var en norsk skolemann, motstandsmann og politiker (AP/NSA/NKP).
Han kom flyttende til Oslo fire år gammel. Materielt sett levde han opp i fattige kår. Ungene i familien fikk imidlertid utdannelse. To av hans søstre ble lærere, og han selv ble uteksaminert i 1902.
Som lærer arbeidet han ved en rekke skoler i det daværende Kristiania. I 1909 begynte han ved Den socialdemokratiske Aftenskole, der han to år etter ble bestyrer. Han var en drivkraft ved denne skolen helt til han i 1920 begynte som overlærer ved Lilleborg skole på Oslo østkant.
I 1908 meldte han seg inn i Arbeiderpartiet, og ble AP-representant i bystyret året etter. Ved splittelsen i AP i 1921 fulgte Kviberg utbryterne i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, og satt som NSA-representant til partiene igjen ble samlet i 1927. De ti første årene i bystyret satt Kviberg også i formannskapet.
Under krigen ble lokalene på Kvibergs skole rekvirert av tyskerne til kaserne, mens Kviberg selv sluttet seg til kommunistenes motstandskamp. Hans sønn Kjell Kviberg ble i løpet av krigen sentral, både i den illegale pressa og i NKP. De første årene nyttet han og kameraten Hans Luihn loftslokalene på farens skole til å sette opp et hemmelig trykkeri. Der produserte de den illegale avisen Avantgarden rett for nesa på de tyske soldatene. Per Kviberg selv ble til slutt arrestert, og satt de siste månedene av krigen på Grini.
Etter krigen representerte Kviberg Norges Kommunistiske parti i bystyret i årene 1945 til 1951.
Kviberg var en engasjert skolemann og skolepolitiker. Han gjorde seg tidlig til talsmann for det syn at «alle barn fra fattig og rik maa samles i en eneste barneskole, hvor deres forskjellige evner og anlæg kan faa utfolde sig» og at alt skolemateriell måtte være gratis. Lilleborg skole ble på mange vis en foregangsskole, og var blant de første når det gjaldt å ta film i bruk i undervisningen.
I 1976 ble en gate på Torshov oppkalt etter strøkets tidligere overlærer, Per Kvibergs gate. Kviberg mottok i 1956 St. Hallvard-medaljen.[3]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Folkeskolen i Kristiania. Hvordan Høire har vanskjøttet den. Hvad Arbeiderpartiet vil (1913)
- Kampen om Gamle Aker, en valgtale (1915)
- Kristiania og skibsfarten. Navigationsundervisningens og Kristiania sjømandsskoles historie (1917)
- Den social-demokratiske aftenskole. Kort 10-årsoversikt (1920)
- Trafikkundervisningen i våre skoler (1937)
- Innledning til Minneutstilling for Peder Cappelen Thurmann. 1839–1939 (1939)
- Lilleborg skole gjennom 50 år, 1898–1948 (1948)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Per Olav Kviberg, Store norske leksikon-ID Per_Olav_Kviberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Per Olav Kviberg, Norsk biografisk leksikon ID Per_Kviberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.