Pasjon (musikk)

Pasjon er en musikalsk framstilling av Jesu lidelse og død med utgangspunkt i evangelienes beretninger. Den musikalske kunstformen pasjon har røtter langt tilbake i middelalderen. Allerede på 1100-tallet antok fremførelsen en mer dramatisk karakter ved fordeling av teksten på forskjellige personer. Den enstemmige koralpasjon ble etter hvert tilført nye elementer ved flerstemmig utførelse av de såkalte turba-partiene der folkemengdens tale ble gjengitt. Omkring 1500 oppstod motettpasjonen, som var gjennomført flerstemmig. Johann Walter komponerte den første protestantiske pasjon (1530), en koralpasjon med turba-partiene i form av korsatser. De største navn i pasjonens videre historie er Heinrich Schütz og Johann Sebastian Bach.

Vekselsangen (responsorium) og mottettpasjonen fremstiller utelukkende den rene bibelteksten. De konsertante eller oratoriske pasjoner inneholder også andre og utenombibelske tekster (f.eks. i koraler) i tillegg til rene instrumentalsatser.

• Orlando di Lasso: Markuspasjonen (1582), Lukaspasjonen (1582), Matteuspasjonen (1575), Johannespasjonen (1575)
• Tomás Luis de Victoria: Matteuspasjonen (1585)
• William Byrd: Johannes-Passion (1607)
• Krzysztof Penderecki: Lukaspasjonen (1962–65)
• Johann Walter: Matthäus-Passion, Johannes-Passion (begge ca. 1530)
• Hugo Distler: Choralpassion, op.7 (1932)
• Heinrich Schütz: Matthäus-Passion (1666), Lukas-Passion (ca. 1653), Johannes-Passion (1665/66)
• Johann Sebastian Bach: Johannespasjonen (1724), Matteuspasjonen (1727/29), Markuspasjonen (1731, musikken er tapt, men forsøkt rekonstruert), Lukaspasjonen (1730, manuskript i Bachs hånd, men er sannsynligvis en avskrift av en annen komponists verk)
• Georg Philipp Telemann: tallrike Markus-, Lukas-, Johannes- og Matteuspasjoner
• Carl Philipp Emanuel Bach, Die letzten Leiden des Erlösers
• Ludwig van Beethoven, Christus am Ölberge (1803)
• Andrew Lloyd Webber, Jesus Christ Superstar (1971)

• Oratorium

• «Pasjonsmusikk». Store norske leksikon. Besøkt 21. januar 2010.