Parkjernbane

En parkjernbane eller parkbane er en smalsporet jernbane, som er ment for transport av personer i en park eller fornøyelsespark. I Sverige har man betegnelsen trädgårdsjärnväg for parkjernbaner med både modelltog og faktiske tog.

Sporvidden varierer med enkelte unntak fra 381 mm (15 engelske tommer) til 610 mm (24 engelske tommer eller 2 engelske fot). Et tog ment for parkjernbane har en størrelse som gjør det enkelt for passasjerene å sette seg inni vognene som i et ordinært jernbanetog, til tross for at disse er av mindre størrelse enn andre skinnegående transportmidler. Bare minitog er mindre, hvor passasjerene sitter ovenpå togene.

Noen av parkjernbanene er basert etter historiske forbilder, mens andre mer minnet om industribaner eller alminnelige smalsporsjernbaner som trikkelinjer.

Overgangen mellom parkjernbanen og minitogbanen er flytende ettersom grensene ikke er tydelige definert mellom materiell, sporvidde og bruksområde. Men minitogene er forstørrede modelltog så folk kan sitte på dem i en rundtur. Parkjernbanene i kontrast består av skinnekjøretøyer beregnet for fornøyelsesturer i lukkede områder hvor turkjøring er en del av opplevelsen under besøket, og trengte ikke å være basert på et konkret forbilde i alle detaljer.

Som materiell utenom vognene ment for passasjerene benyttet de mange operatører verden rundt både damplokomotiver, diesellokomotiver og ellokomotiver. Damplokomotivene kan være forkledte akkumulatordrevne lokomotiver på flere parkjernbaner. Noen av de meste utbredte sporviddene er 381 mm som er meget smalt i sammenligning med jernbane på normalspor, 1435 mm - og 600 mm, en sporvidde som benyttes i industrijernbane. Det hendt at materiell hentet fra industribaner var gjenbrukt av parkjernbaneoperatørene.

De fleste parkjernbanene er permanente og anlagt som del av en plan innbygd i en park eller en fornøyelsespark som tillate en rundtur for passasjerene. Ofte består jernbanestrekningen av en lukket ring med bare en stasjon hvor passasjerene kan stige av og på ved stopp. Noen av banene kan være så stor, at de har flere stasjoner og kan brukes som egentlig transport mellom forskjellige destinasjoner innenfor området. Billettprisen er ofte den samme uansett kjøringslengden ettersom den kan også være inkludert i entreprisen i flere fornøyelsesparker.

Det er også transportable baner som kan opprettes i forbindelse med festivaler og andre hendelser for å gi besøkende barn en kjøretur. Slike små baner beregnet på transport av barn kan ha egnede tog som bare er ment for barn som passasjerer.

I Østblokken under den kalde krigen fram til slutten av 1980-årene hadde mange av landene inkludert Øst-Tyskland og Sovjetunionen partiorganiserte ungdomsorganisasjoner for barn og unge. Tradisjonelle parkjernbaner ble anlagt og drevet av disse ungdomsorganisasjonene for å forberede dem på deres senere karrierevalg, og fikk betegnelsen pionerjernbane (Pioniereisenbahn på tysk) Etter østblokkens sammenbrudd omkring 1990 ble banene offisielt betegnet som parkjernbaner, men i andre land var disse kalt barnejernbaner.

• 
  Miniatyrjernbane i Charleston, 1891
• 
  «Freedom Train» fra Santa Claus Land Railroad i Santa Claus, Indiana, USA
• 
  Parkjernbanetog i Columbian Park (1915 Scott Street Lafayette, Indiana).
• 
  Parkjernbanetog Amsteltrain i Amstelpark, Amsterdam
• 
  Kinderstraßenbahn Rumpelstilzchen, basert på gatesporvogner i Stuttgart-Degerloch
• 
  Toget «Tazzelwurm» i parken Höhenpark Killesberg, Stuttgart
• 
  15-tommers parkbane med modelltog basert på små skinnebuss fra Aki-jernbanen i Toyono, Osaka, Japan
• 
  Haluwasa Shoreline Railroad, 1988, New Jersey, USA

• Minitog (modelljernbane)

• Oversikt over tyske parkjernbaner (tysk)
• Parkjernbaner i Tyskland (tysk)
• Oversikt over russiske parkjernbaner (russisk)