Pals

Pals er en haug eller rygg (streng) på myr, som er over én meter høy og inneholder en kjerne av permafrost. Telen går ned under grunnvannsnivå. Palsmyr dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur, i Norge hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark.

Palsene dannes når telen sprenger opp jorda, og de har en isolerende kappe av torv som bevarer telen om sommeren. De høyeste palsene i Norge finnes i Varangerbotnområdet og er mellom 5 og 6 meter høye. Palsene er ofte knyttet til kvabb-avleiringer der sen-istidens store smeltevannselver en gang munnet ut i havet. Vannansamlingen som man ofte ser rundt eller inntil en pals, kalles palslagg. Palslaggen er et tegn på at palsen sakte smelter bort. Når palsen er borte, blir det gjerne en sirkelformet dam igjen.

Norsk institutt for naturforskning har overvåket palsmyrer i Finnmark, Troms og på Dovre siden 1994. Det foreligger også systematiske studier fra 1970-tallet. Naturtypen minker sterkt i utbredelse pga. klimaendringer.^[1]

Ordet pals kommer via finsk palsa fra nordsamisk balsa.