Pagan-dynastiet

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Pagan-dynastiet (burmesisk: ပုဂံခေတ်; IPA: bəɡàɴ kʰɪʔ) eller Paganriket (også stavet Bagan), også kjent som Det første burmesiske imperiet i sin storhetstid, var det første kongedømmet som forente regionene som i dag utgjør det moderne landet Burma (i dag Republikken Unionen Myanmar), og eksisterte fra 849 til 1287 (mens Pagan-kongefamiliens historie kan spores tilbake til det andre århundre). Pagan styrte over Irrawaddy-regionen i 250 år, og la slik grunnlaget for spredningen av burmesisk språk og kultur, førte til at etniske burmesere (bamarer) befolket Øvre Burma og til at theravadabuddhismen vokste på det sørøstasiatiske fastlandet. Kongedømmet kollapset etter en Yuán-mongolsk invasjon i 1287, og ble etterfulgt av en 250 år lang periode hvor landet var oppløst, som varte fram til midten av det sekstende århundre, da Taungoo-dynastiet gjenforente Burma.

Kongedømmet hadde sitt opphav i en liten befestet bosetning kalt Pagan, som burmeserne grunnla i 849, etter at de nylig hadde kommet til sentralsletteområdet rundt Irrawaddy fra Kongedømmet Nanzhao i dagens Yunnan. I løpet av de neste to hundre årene utvidet kongedømmet seg til de nærliggende områdene, og i 1057 erobret kong Anawratha Thaton-kongedømmet i Nedre Burma. Fram til slutten av det tolvte århundre hadde Anawrathas etterfølgere utvidet rikets innflytelse lengre sørover til den øvre delen av Malayahalvøya, og i alle fall til Salween i øst, den nåværende grensa mot Kina i nord og i vest til det nordlige Arakan og chinenes hauhområder. De burmesiske krøniker hevder at Pagan også hadde suzerenitet over hele Chao Phrayaelvedalen og over det nedre Malaya ned til Malakkastredet. På midten av 1100-tallet var det meste av det sørøstasiatiske fastlandet kontrollert enten av Pagankongeriket eller av Khmerriket.

Det burmesiske språket og kulturen ble gradvis dominerende i hele Irrawaddy-dalen, og overtok der etter pyu-, mon og palikulturene fram til slutten av det tolvte århundre. Theravadabuddhisme ble spredt helt ned på landsbynivå, selv om tantriske og brahmiske religioner, mahayanabuddhisme og animisme også ble praktisert på alle samfunnsnivå. Pagankongene bygde over 10 000 buddhistiske templer i hovedstadsområdet rundt Pagan, hvorav omtrent 3000 har overlevd fram til i dag. De velstående donerte også skattefrie land til religiøse autoriteter.

Fra det trettende århundre gikk riket inn i en nedgangstid siden den stadig økende skattefrie religiøse rikdommen – i 1280-åra hadde to tredjedeler av Øvre Burmas dyrkbare jord blitt overdratt til religiøse autoriteter – påvirket kongens evne til å sikre lojaliteten til rikets soldater. Dette førte til om omfattende sirkel av indre stridigheter og ytre press fra monene, mongolene og shanene.

Fra begynnelsen av det trettende århundre hadde shanene begynt å omringe Paganriket fra nord og øst. Mongolene, som tidligere hadde erobret Yunnan, burmesernes tidligere hjemland, startet sine invasjoner av Burma i 1277, og i 1287 inntok de hovedstaden, som førte til slutten på Pagans 250 år lange styre over Irrawaddy-dalen og områdene rundt denne. Kongedømmet ble delt inn i en rekke mindre riket, og det kom til å ta ennå 250 år før riket igjen ble gjenforent, da av Taungoo-dynastiet.

• (en) Pagan dynasty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons