Postbop
Postbop er en stilart innen jazz-musikk, ansett for å være en utvidelse av hard bop (som igjen var en videreføring av bebop og cool jazz).
Istedenfor frie akkord-skifter som i frijazz, tok postbop tok i bruk modalitet, der valg av akkord (som det improviseres over) ikke avhenger av toneart, men av den gjeldende tone i melodilinjen. Dette gir en hyppig skiftende akkordserie. Eksempler på stilarten finner en i Wayne Shorter's Speak no evil og McCoy Tyner's The real McCoy. Element av funk tilkom etter hvert.
Utviklingen av postbop startet tidlig 1960-tall, omtrent samtidig med frijazz, og ble således en av datidens tidsriktige retninger innen jazz. Fasen anses for å være avsluttet midt på 1970-tallet, da de fleste av utøverne hadde utviklet stilarten jazz-fusion. I senere tid har Wynton Marsalis, Geri Allen, Kenny Garrett, Tom Harrell, Joe Lovano, Mulgrew Miller, Wallace Roney igjen tatt i bruk postbop-stil. I Norge finnes Jan Garbarek, såvel som den akustiske Urban Connection (1996–) med islett av postbop.
