Polarklasse

Polarklasse (Polar Class (PC)) refererer til isklasse som er tildelt et skip av et klassifikasjonsselskap basert på de enhetlige kravene til polarklasse skip utviklet av International Association of Classification Societies (IACS). Syv polarklasser er definert i reglene, som varierer fra PC 1 for helårsdrift i alle polare farvann til PC 7 for sommer og høst drift i tynn førsteårs is.^[1]

IACS Polar Class-reglene bør ikke forveksles med den Internasjonale koder for skip som opererer i polare farvann (polarkode) av Den Internasjonale maritime organisasjoner (IMO).

Utviklingen av reglene for polarklassen begynte på 1990-tallet med et internasjonalt forsøk på å harmonisere kravene til marine operasjoner i polare farvann for å beskytte liv, eiendom og miljø. Rettningslinjer utviklet av International Maritime Organization (IMO), som senere ble inkorporert i Polar Code, gjorde henvisning til overholdelse av Unified Requirements for Polar Ships utviklet av International Association of Classification Societies (IACS). I mai 1996 ble en "Ad-Hoc-gruppe for å etablere enhetlige krav til polarskip (AHG/PSR) " etablert, med en arbeidsgruppe som konsentrerer seg om strukturkravene og en annen som arbeider med maskinrelaterte spørsmål. De første IACS Polar Class-reglene ble publisert i 2007.

Før de enhetlige kravene ble utviklet hadde hvert klassifikasjonsselskap sitt eget sett med isklasseregler, alt fra de baltiske isklassene som er beregnet til drift i førsteårsis til høyere fartøykategorier, inkludert isbrytere, som er beregnet for drift i polare farvann. Ved utarbeidelsen av de øvre og nedre grensene for polarklassen ble det avtalt at de høyeste polarklassen fartøyene (PC 1) skulle kunne operere trygt hvor som helst i Arktis eller arktisk farvann når som helst i året, mens den nedre grensen ble satt til eksisterende tonnasje som opererer i sommersesongen, hvorav de fleste fulgte de baltiske isklassene med noen oppgraderinger og tillegg.  Den laveste polarklassen (PC 7) ble dermed satt på et tilsvarende nivå som den finsk-svenske isklassen 1A. Definisjonen av driftsforhold for hver polarklasse ble bevisst etterlatt vagt på grunn av det store spektret av skipsoperasjoner som utføres i polare farvann.^[2]

IACS har etablert syv forskjellige Polar Class notasjoner, som varierer fra PC 1 (høyeste) til PC 7 (laveste), med hvert nivå som tilsvarer fartøyets driftskapasitet og styrke. Beskrivelsen av isforhold der skip av hver polarklasse er beregnet til å operere er basert på Verdens meteorologiorganisasjon Sea Ice Nomenclature.^[3] Disse definisjonene er ment å veilede eiere, designere og administrasjoner i å velge den rette polarklassen som passer til den planlagte reisen eller tjenesten til fartøyet. Skip med tilstrekkelig kraft og styrke til å gjennomføre "aggressive operasjoner i isdekket vann", som eskorte- og ishåndtering, kan tildeles en ekstra notasjon "isbryter".

De to laveste polarklassene (PC 6 og PC 7) er omtrent lik de to høyeste finsk-svenske isklassene (1A Super og 1A, henholdsvis). I motsetning til de baltiske isklasser som er beregnet til drift bare i førsteårs sjøis, vurderer selv de laveste polarklasser muligheten for å møte flerårig is ("gamle isinnlegg").

I reglene for polarklasse er skipskroget delt opp i fire regioner: "bau", "bau mellomliggende", "midtskips" og "hekk". Alle lengdeområder bortsett fra baugen er ytterligere delt vertikalt i "bottom", "lower" og "icebelt" regioner. For hver region beregnes en utformingsisbelastning basert på skipsdimensioner, hullgeometri og isklasse. Denne isbelastningen brukes deretter til å bestemme skantlinger og stålklasser av strukturelle elementer som skallplater og rammer på hvert sted. Design-scenariet som brukes til å bestemme isbelastningen er en bliksprengende kollisjon med en flytende isflø.

I tillegg til strukturelle detaljer, har reglene i polarklassene krav til maskinsystemer som hovedfremdrift, styring og systemer som er avgjørende for mannskapets sikkerhet og fartøyets overlevelsesevne.

Selv om reglene generelt krever at skipene har passende skrogform og tilstrekkelig fremdriftskraft for å operere uavhengig og ved kontinuerlig hastighet i isforhold som tilsvarer deres polarklasse, er kravene til isgående kapasitet for skipet ikke klart definert i form av hastighet eller istykkelse. I praksis betyr dette at fartøyet i polarklasse ikke kan gjenspeile fartøyets faktiske isbryterkraft.

IACS Polar Class regler gjeld for skip som er kontrakter for bygging på eller etter 1. juli 2007. Dette betyr at fartøy som er bygget før denne datoen kan ha et tilsvarende eller enda høyere nivå av isstyrking, men de ikke offisielt er tildelt en polarklasse og kan faktisk ikke oppfylle alle kravene i de enhetlige kravene. I tillegg til dette er spesielt russiske skip og isbrytere tildelt isklasser bare i henhold til kravene i det russiske maritime skipsregistret, som har sine egne isklasseregler parallelt med IACS polarklasse-reglene.

Selv om mange skip har blitt bygget til de to laveste polarklassene, PC 6 og PC 7, har bare et lite antall skip blitt tildelt isklasse PC 5 eller høyere.    

En rekke forskningsfartøy beregnet til vitenskapelige oppdrag i de polære regionene er bygget til PC 5-klassifikasjon: den sørafrikanske S. A. Agulhas II i 2012, den amerikanske Sikuliaq i 2014, og den britiske RRS Sir David Attenborough i 2020.^[4] I tillegg er et PC 5 skipet Almirante Viel under bygging for den chilenske marinen per 2023^[oppdater].

I 2012 tildelte den kanadiske kystvakten en skipsbyggingskontrakt for bygging av seks til åtte Arctic Offshore Patrol Ships (AOPS) vurdert på PC 5.] ^[5] Fra 2023 har HMCS Harry DeWolf og HMCS Margaret Brooke gått i tjeneste, HMCS Max Bernays er under gjennomføring av sjøprøver, og HMCS William Hall, HMCS Frédérick Rolette og HMCS Robert Hampton Gray er under bygging. To nye skip er bestilt for Canadas kystvakt.

Per 2023^[oppdater] er det bygget fire cruiseskip med PC 5-klassifikasjon: National Geographic Endurance (leverert i 2020) og National Geographic Resolution (2021) for Lindblad Expeditions, og SH Minerva (2021) og SH Vega (2022) for Swan Hellenic. 

Stena IceMAX, som ble bygget i 2012, har et skrog styrket i henhold til PC 4-krav.]  Imidlertid har det 228 meter lange og 42 meter brede skipet ikke et isbrytende skrog og er designet for å operere primært i oppbrutt is.^[6]

^[7]Det kanadiske rederiet Fednav driver to PC 4-klassifiserte bulkskipene, som ble bygget i 2014 byggede Nunavik og Arvik I i 2021. De 28 000 tonn lange fartøyene brukes hovedsakelig til å transportere nikkelmalm fra Raglan-gruven i det kanadiske arktis.  

I 2015 ble skoroget til den finske isbryteren Utse, bygget i 1986, forsterket med ytterligere stål til PC 4-nivå for å tillate fartøyet å støtte seismiske undersøkelser i Arktis i sommermånedene. ^[8] 

Den finske LNG-driven isbryteren Polaris, bygget i 2016, er vurdert til PC 4 med en ekstra Lloyd's Register-klasse notasjon "Icebreaker (+) ". Den siste delen av notasjonen refererer til ytterligere strukturell styrking basert på analyse av skipets driftsprofil og potensielle islastscenarier.

Isbryterne CCGS Captain Molly Kool, CCGS Jean Goodwill og CCGS Vincent Massey, bygget i 2000-01 og kjøpt av Canadas kystvakt 2018, vil bli oppgradert til PC 4 klasse som en del av skipenes konvertering til kanadisk tjeneste. ^[9] 

Det nye PC 4-polarlogistikkskipet til den argentinske marinen som skal supplere landets eksisterende isbryter ARA Admirant Irízar i Antarktis er i designfasen.^[10] 

Japan Agency for Marine-Earth Science and Technology (JAMSTEC) er i ferd med å kjøpe en ny PC 4-klassifisert isbryter for forskning i Arktis-regionen.^[11] 

Det svenske Sjöfartsverket er i ferd med å kjøpe 2-3 nye isbrytere med PC 4 Icebreaker (+).^[12]  Den første isbryteren forventes å komme i bruk i 2027.^[13]

Det nye kanadiske kystvakt fartøyet vil være vurdert PC 4 Icebreaker (+).^[14]  Seksten skip vil bli bygget av Seaspan i 2020 og 2030-årene, og det første fartøyet forventes å komme i tjeneste i 2028.^[15]

De første PC 3-skipene var to tungløfts skip, Audax og Pugnax, bygget for Nederland-baserte ZPMC-Red Box Energy Services i 2016.   De 206,3 meter lange og 43 meter brede skipene, som er i stand til å bryte opp til 1,5 meter is uavhengig, ble bygget for helårs transport av LNG-væskeanlegg moduler til Sabetta.

Selv om de vanligvis refereres til av sitt russiske maritime register av skipsklasse Arc7, har de femten første generasjons Yamalmax LNG-skip bygget i 2016-2019 samt de arktiske kondensattankerne Boris Sokolov (bygget i 2018) og Yuriy Kuchiev (2019) som betjener Yamal LNG-prosjektet også PC 3-vurdering fra Bureau Veritas. 

I april 2015 ble det rapportert at Edison Chouest ville bygge to PC 3 ankerhåndteringsskip for operasjoner i Alaska. ^[16] Imidlertid ble byggingen av skipene som skulle leveres innen slutten av 2016 senere avlyst etter Shell Oils beslutning om å stoppe oljeutforskningen i Arktis. ^[17]

Fra 2023 er tre polarforskingsfartøy bygget med PC 3-rating: Norsk Polarinstitutts Kronprins Haakon i 2018, ^[18] Xue Long 2 for Det kinesiske polarforskningsinstitutt i 2019, ^[19]og Nuyina for Australian Antarctic Division i 2021.^[20] Kronprins Haakon har også den ekstra notasjonen "Isbryter" mens Nuyina' notasjonen inkluderer Lloyd's Registers "Isbryter (+) " notasjon. 

De finske isbryterne Fennica og Nordica, bygget på begynnelsen av 1990-tallet, ble tildelt PC 3-klassifikasjon som en del av fartøyenes polarklasse-sertifisering i 2019. ^[21] 

Per 2023^[oppdater] er det ingen PC 3-raterte fartøy under bygging. 

Ad 2023 er det eneste PC 2 ratifiserte skipet i tjeneste ekspedisjons cruiseskipet Le Commandant Charcot drevet av det franske selskapet Kompagnie du Ponant.^[22][23] 

USAs kystvakt har bestilt to av tre planlagte PC 2 klassifiserte tunge isbrytere kalt Polar Security Cutters. Det første fartøyet, USCGC Polar Sentinel, forventes å komme i tjeneste i 2025.^[24] Mens fartøyene disse skipene er ment å erstatte, USCGC Polar Star og USCGC Poler Sea, som noen er ganger referert til som Polar-klasse isbrytere, har ikke disse 1970-talls isbryterne en PC-klassifikasjon.

Den foreslåtte nye isbryteren for Canadas kystvakt, CCGS John G. Diefenbaker, er designet til PC 2-klassifikasjon med en ekstra notasjon "Isbryter (+) ".^[25]  Mens fartøyet opprinnelig var planlagt for levering i 2017, har den nasjonale skipsbygningsstrategien siden blitt revidert til å inkludere to slike isbrytere, hvorav den første er planlagt å komme i tjeneste innen desember 2029.^[26][27]

Per 2023^[oppdater] har ingen skip blitt bygget, under bygging eller planlagt til PC 1, den høyeste isklassen som er spesifisert av IACS. 

• Daley, Claude. «Ice Class Rules: Description and Comparison» (PDF).