Svanøy hovedgård

Svanøy hovedgård
Land		Norge
Sted		Flora
Historiske fakta
Eier(e)		Ole Svanøe
Kart
Svanøy Hovedgård 61°29′37″N 5°07′55″Ø

Svanøy hovedgård er en stor gård på øya Svanøy som ligg 15 km sørøst for Florø.

Gården tilhørte i middelalderen Bergen bispestol og ble krongods ved reformasjonen, den gang ble gården kalla Bru. I 1662 ble gården solgt til Københavns biskop, erkebiskop Hans Svane, som også fikk seg overdratt seg krongodset i Sunnfjord, som innebar 759 bruk. I 1685 døde Svane. Hans enke fikk 1685 setegårdsrettigheter for Svanøy, som fikk sitt nåværende navn etter hennes mann. Samtidig ble gården eget birk, og dette varte helt frem til 1821.

Svanøy ble i 1719 solgt til stiftamtskriver Severin Seehusen, som 1720 ble adlet med navnet de Svanenhielm. Han kom så i stor økonomisk nød, og godset ble 1724 inndratt av kronen, og mesteparten av leilendingsbrukene ble frasolgt.

Senere eiere var slekten Nagel og hoffagent Herman Dietrich Janson. Gården ble så solgt til Hans Nielsen Hauge. Hauge overlot gården til Ole Torjersen Svanøe, den mistet da sine setegårdsrettigheter. Ole Torjersens etterslekt, familien Svanøe, eier fremdeles Svanøy gård.

Svanøy gård har et areal på 2500 daa, hvorav 250 daa dyrket mark og 2000 daa skog. Selve hovedbygningen er på 50 daa, park ble 1972 overdratt til Svanøy stiftelse. Stiftelsen planla å bruke stedet som et kurs- og konferansesenter, men overdrog 1992 eiendommen til Kværner. Den fredete hovedbygningen, et toetasjes, trefløyet anlegg med valmtak, er oppført omkring 1750 og fikk sitt nåværende utseende omkring 1820.

• (no) «Svanøy hovedgård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.