Superbil

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

En superbil er et uttrykk som brukes om visse sportsbiler, vanligvis eksotiske eller sjeldne (og dermed meget kostbare), som har en ytelse som overgår samtidens sportsbiler. Den riktige bruken av dette uttrykket er subjektiv og omdiskutert, spesielt blant entusiaster. I tillegg er bruken av uttrykket avhengig av tidsepoken; en bil som anses som en superbil på ett tidspunkt vil ikke nødvendigvis inneha sin overlegenhet i fremtiden. Fagpressen kaller nye, eksotiske biler for «superbiler».

Det burde komme frem at termen superbil vanligvis refererer til spesifikke, fabrikkbygde og gategodkjente sportsbiler, og ikke tungt modifiserte og potensielt ulovlige kjøretøy for kvartmil- eller banebruk. Fordi superbiler vanligvis lages for bruk på vei og ikke for racing vil standardutstyret sjelden innebære veltebur og annet obligatorisk utstyr for banebiler.

Noen vanlige kriterier for om en bil kan kalles superbil inkluderer:

De fleste superbiler har mange hestekrefter og lav vekt, for å takle kraftig akselerasjon og gode kjøreegenskaper.

For eksempel har en 2004 Porsche Carrera GT kun 3 kilo per kW motorkraft — sammenlikn dette med en Porsche Boxster, som har et forhold på 7,1 kg per kW. McLaren F1, som ble introdusert i 1991 og er ansett som en av de raskeste superbilene i det 20. århundre, leverte 627,1 hk (467,7 kW), og hadde en vekt på 1,140 kg, noe som gir 2,4 kg per kW.

Andre superbiler har et høyt forhold mellom krefter og vekt til tross for høy vekt. Bugatti Veyron har et forhold på 2,6 kg per kW til tross for sin relativt høye vekt (1 950 kg) grunnet sin ekstremt kraftige 1001 hk (746 kW) motor.

Superbiler, etter den vanlige definisjonen, akselerer ekstremt raskt i forhold til de fleste kjøretøy, inkludert vanlige sportsbiler. Noen vanlige kriterier:

• 0 til 100 km/t: Under 4 sekunder er vanlig for superbiler i dag. Bugatti Veyron Super Sport har en 0-100 km/t-tid på 2,5 sekunder, mens McLaren F1 bruker 3,1 sekunder.
• 0 til 160 km/t: Under 10 sekunder er vanligvis kravet, mens ubestridte superbiler er adskillig raskere. Enzo Ferrari, som ble introdusert i 2002, har en 0-160 km/t-tid på rundt 6,5 sekunder. En McLaren F1 bruker 6,3 sekunder.

Ubestridte superbiler kan vanligvis kjøre fortere enn 320 km/t. De raskeste modellene i dag takler hastigheter over 400 km/t.

• Den 31. mars 1998 satt McLaren F1 XP5 prototypen hastighetsrekord med 391,1 km/t ved 7 800 omdreininger per minutt. Produksjonsmodellene ble begrenset til 7 500 o/min, noe som gir en toppfart på rundt 371 km/t. Bilen ble kjørt av Andy Wallace på en rett strekning på Volkswagens testbane Ehra i Wolfsburg, Tyskland.
• Den 28. februar 2005 klarte Koenigsegg CCR (med 806 hk) en toppfart på 387,87 km/t. Bilen ble kjørt på Nardo Prototipo-banen i Italia, som er en sirkulær bane, noe som dermed var raskere enn McLarens rekord.
• I 2011 kjørte Robert Serwanski en Koenigsegg Agera R og tok verdensrekorden: 0-300 km/t på kun 14,53 sekunder.

• Top Gear viste en serie der James May kjørte i 407 km/t på Volkswagen's testbane i Tyskland.

Verdens raskeste bil er den svenske Koenigsegg Agera RS med en bevist toppfart på 439 km/t. Mange mener at Ageraen er sterkt undervurdert, og noen anser den som tregere enn Bugatti Veyron Super Sport, men er ikke det ifølge resultatene.

En test som blir stadig mer vanlig for å måle generelle ytelser, og som krever både rask akselerasjon og gode bremser, er 0-100-0 mph-testen, hvor kjøretøyet akselerer fra en stillestående start til 100 mph (160 km/t), før den bremses ned til stans igjen. Flere moderne superbiler klarer denne øvelsen på under 10 sekunder. Koenigsegg Agera RS har verdensrekorden for 0-300 km/t.

I motsetning til en sportsbil, som kun har mer «sportslige» kjøreegenskaper enn en normal bil, er en superbil vanligvis bygget for maksimale kjøreegenskaper for å klare overlegne rundetider. G-kreftene i sving overgår ofte 1 G.

I tillegg til ytelser finnes det noen andre kriterier som ofte brukes for å bestemme om en bestemt sportsbil fortjener superbil-stempelet:

• Utseende — Superbiler har ofte et radikalt design. De Formel 1-inspirerte bilene Pagani Zonda R og Enzo Ferrari er gode eksempler.
• Fokusert design — Superbiler er ikke designet for å være praktiske transportmidler. Blant forskjellige karosserivarianter som ofrer kjøreegenskaper og sportslighet for praktiske hensyn finner vi sedaner, coupéer og stasjonsvogner. Av denne grunnen vil ekstreme kjøretøyer som for eksempel Dodge Ram SRT-10 ikke kunne karakteriseres som en superbil. Selv om én ubestridt superbil hadde plass til tre personer (og flere nyttige bagasjerom) gikk det ikke ut over ytelsene, men tvert imot forbedret bilens tyngdepunkt på grunn av sjåførens plass i midten av bilen.