Stinius Fredriksen
| Stinius Fredriksen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mars 1902[1][2] Stavanger | ||
| Død | 7. juni 1977[1][2] (75 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre Aker kirkegård | ||
| Utmerkelser | Stavanger Aftenblads kulturpris (1958) | ||
| Kjente verk | Frigjøringsmonumentet | ||
Stinius Fredriksen (født 11. mars 1902 i Stavanger, død 7. juni 1977) var en norsk billedhugger og maler. Han har laget en rekke offentlige minnesmerker, og fra 1945 ledet han skulpturarbeidet på Vestfronten på Nidarosdomen.
Fredriksen har lagd mange offentlige minnesmerker som blant annet kan sees i Oslo, Stavanger, Trondheim og Kirkenes. Arbeid som Fredriksen utførte på tjuetallet er klassiske i utforming, men fra midt på tredvetallet får skulpturene hans en mer abstraherende form.
Liv
[rediger | rediger kilde]Stinius var sønn av gårdbruker Ole Fredriksen (født 1870) og Lina Talgø (født 1874). Fredriksen studerte først under Wilhelm Rasmussen på Statens kunstakademi i 1921-1923. Han fikk stipend fra Conrad Mohr og den norske stat for å studere videre i utlandet. I 1923-24 studerte han under Émile Antoine Bourdelle i Paris. Senere besøkte han Paris igjen som elev av Charles Despiau i 1928 og 1933.
I 1931 giftet Fredriksen seg med Irma Lønn (1908–1995).
Verk
[rediger | rediger kilde]Fra 1927 jobbet Fredriksen med restaurasjon av Nidarosdomen, et arbeid som med enkelte avbrudd varte fram til 1965.[3] Fra 1945 ledet han skulpturarbeidet på vestfronten. I alt leverte han 24 verk til domen, med apostelen Andreas (1929) som det første bidraget.
I arbeidet med Nidarosdomen utviklet Fredriksen en personlig gotisk stilart. Til Dagbladet 20. november 1965 uttalte han «Dette med gotikken har aldri betydd noen tvangstrøye for meg. Gotisk skulptur er friere og mer levende i forhold til arkitekturen enn noen annen form».[4] Av medarbeiderne i Trondheim ble Fredriksen på spøk kalt «Sankt Inius».
På Verdensutstillinga i Barcelona 1929 fikk Fredriksen æresdiplom.
Fredriksen var viseformann i Bildende Kunstneres Forening fra 1945 og formann i perioden 1951-55. Han deltok i etableringen av Norsk Billedhoggerforening i 1946,[5] og han var medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomite, og medlem av den faste jury til Høstutstillingen.
I 1962 fullførte Fredriksen fire helgenstatuer i østfronten på Stavanger domkirke, som en del av restaurasjonsarbeide.[6] Statuene i kleberstein er i høygotisk stil og framstiller St. Katarina (1347-80), St Birgitta (1303-73), Stavangers skytshelgen St Svithun (861-) og St.Vincent. De fire er utstyrt med tradisjonelle attributter: St.Katarina med sverd og marterhjul, St. Birgitta med bok, St. Svithun med bok og bispestav og St. Vincent med møllehjul og ravn. Fredriksen har valgt fire av de helgenene som er knyttet til de tolv altrene som er kjent fra 1400-tallet i kirken.
Stavanger kommune deler ut en årlig kulturpris, der premien omfatter statuetten «Pike med sjal», laget av Fredriksen.[7] Kunstneren fikk selv Stavanger Aftenblads kulturpris i 1958.
I 1969 ble Fredriksen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[8]
Liste over arbeider
[rediger | rediger kilde]- 1925 «Gutten og bukken», bronse, byparken i Stavanger. Midler fra Bertha Berg, født Randulffs legat.[6]
- 1933 Statue av Peter Andreas Munch, bronse, Universitetsplassen i Oslo.
- 1934 Statuer utenfor Tinghuset i Bergen, «Visdommen» og «Rettferdigheten».
- 1935 Statue «Mor med unge», marmor. I Nasjonalgalleriet.[9][10]
- 1936 Skulptur «Introduksjon». I Trøndelag kunstmuseum.[11]
- 1940 Minnesmerke over Johan Svendsen, kvinnefigur med strengeinstrument, utenfor Oslo Konserthus.[12][13]
- 1948 Statue av Lars Hertervig, granitt, Hertervigs plass i Stavanger. Midler fra Stavanger Byselskap og Martha Berg, f. Randulffs legat.[6]
- 1948 Relieffet «Dommedag», Nidarosdomen, Trondheim.
- 1950 Byste av Peter Waage, Universitetet i Bergen[14]
- 1950 Byste av Cato Guldberg, Universitetet i Bergen[14]
- 1950 Statue av Franklin D. Roosevelt, Rådhusplassen i Oslo. Førstepris i konkurranse.[13]
- 1952 «Frigjøringsmonumentet», Kirkenes.
- 1955 Hode, Gunnar Reiss-Andersen[15]
- 1957? Altertavle, Molde domkirke.
- 1957 Krigsminnesmerke, Rambergan i Tromsø.
- 1962 Fire helgenstatuer i østfronten på Stavanger domkirke, kleberstein.
- 1962 Byste av Vilhelm Bjerknes, Universitetet i Bergen.[16]
- 1963 Statue av Ole Halvor Holta, Notodden[17]
- 1964 Statue av Johan Sverdrup, Wessels plass i Oslo.[13]
- 1970 Statue av Bergens skytshelgen St.Sunniva, Bergenhus festning, Bergen.
- 1972 Statue kong Haakon VII, Trondheim.
- 1981 Statue «Pike med sjal», bronse. Støpt etter en modell fra ca. 1960. Bjergstedparken i Stavanger.[6]
- u.å. Byste av Olav Duun, Det Norske Teatret.[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Stinius_Fredriksen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 28015550-4815-4e85-a6ad-c7f42d65b14b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Leirdal, Kristofer (1996). Norsk billedhoggerforening 50 år: "Billedhoggerne og Nidarosdomen". Trondhjems kunstforening.
- ^ Knut Berg, red. (1981). Norges kunsthistorie. 6 Mellomkrigstid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 267. ISBN 82-05-12270-9.
- ^ Skulptur i Norge. Graffiti Editions. 1997. s. 6. ISBN 8291861005.
- ^ a b c d Skulptur i Stavanger. Stavanger kommune. 1999. ISBN 8299517109.
- ^ stavanger.kommune.no Arkivert 25. november 2011 hos Wayback Machine.. Stavanger kommunes kulturpris. Besøkt 18. juni 2012
- ^ runeberg.org. Hvem er hvem 1973
- ^ Høydepunkter fra Nasjonalgalleriets samlinger. Oslo: Galleriet. 1990. s. 54, 56. ISBN 8290744137.
- ^ Alsvik, Henning (1953). Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre. Gyldendal. s. 411.
- ^ 50 hovedverk fra Trondhjems kunstforenings faste samling. Adresseavisen. 1994. s. 30f. ISBN 8271640348.
- ^ Tanja Franzen. Undersøkelse og forslag til behandling av marmorskulptur av Stinius Fredriksen, dedikert komponisten Johan Svendsen i 1940. Masteroppgave i objektkonservering, UiO 2008
- ^ a b c Wikborg, Tone (1986). Skulpturer og minnesmerker i Oslo. Aschehoug. ISBN 8203153003.
- ^ a b Hans byster av Waage og Guldberg ble i 1964 gjengitt på to norske frimerker i anledning 100-årsjubileet for Massevirkningsloven; jfr NK 551 hos dnf.as
- ^ a b Norske portretter. Forfattere. Gyldendal. 1956. s. 225, 239.
- ^ uib.no Arkivert 20. juni 2013 hos Wayback Machine.. Byste av Vilhelm Bjerknes. Besøkt 26. februar 2012.
- ^ notodden.no[død lenke]. Kunst i Notodden. Besøkt 18. juni 2012
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lau Albrektsen, Jan Hendrich Lexow, Bodil Wold Johnsen (1986). Skulptur i Stavanger. Stavanger: Stavanger kommune. ISBN 82-991338-1-5.
- Durban, Arne (1942). Norsk skulptur gjennom hundre år. Dreyer. s. 98f.
- Parmann, Øistein (1969). Norsk skulptur i femti år. Dreyer.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stinius Fredriksen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons