Stelios Kazantzidis

Stelios Kazantzidis
Født		29. aug. 1931[1] Athen
Død		14. sep. 2001[2][1] (70 år) Athen
Beskjeftigelse		Sanger
Ektefelle		Marinella (1964–1966) Vaso Kazantzidou (1982–2001)
Nasjonalitet		Hellas
Stelios Kazantzidis på Commons

Stelios Kazantzidis (født 29. august 1931 i Nea Ionia i Athen i Hellas, død 14. september 2001 i Athen), gresk: Στέλιος Καζαντζίδης, var en fremtredende gresk sanger. Han var en ledende sanger av gresk populærmusikk og han samarbeidet med mange av Hellas fremste komponister og sangere.

Stelios Kazantzidis stammet fra en pontuskgresk flyktningefamilie. Han ble foreldreløs i en alder av 13 år da hans far, et medlem av en av de mange greske motstandsgrupperingene, ble torturert til døde. Dette tvang den unge Kazantzidis ut i arbeidslivet. Han hadde flere jobber. Han jobbet blant annet som en bagasjebærer på Omoniaplassen og deretter for et mellomstatlig busselskap, som en selger av ristede kastanjer ved åpne markeder, og som arbeider på forskjellige tekstilfabrikker rundt om i Nea Ionia.

Livet hans forandret seg drastisk da eieren av en fabrikk som han arbeidet på, ga ham en gitar i gave. Han tilbrakte deretter mange lange timer på å lære seg å spille gitar og lage musikk med den.

Han gjorde sin første offentlige opptreden var på en Kifissia nattklubb i begynnelsen av 1950-tallet, og noen få år senere, i juli 1952, gjorde han sin aller første studio innspilling i Columbia studioer med en sang som hadde tittelen "Jeg går på en svømmetur" (Για μπάνιο πάω), skrevet av Apostolos Kaldaras. Denne sangen gjorde det ikke særlig bra, men han prøvde igjen, med innspillingen av Gianni Papaioannou's "The kofferter" (Οι βαλίτσες) kort tid senere. Sangen ble den første av mange hits og med hans nyvunne popularitet begynte han å gjøre mange opptredener i noen av de største klubbene på denne tiden, som f.eks. "Theios", "Mpertzeletos" og "Rosignol".

Et kjennetegn på hans karriere – og en begivenhet av meget stor betydning for den musikalske scene i etterkrigstidens Hellas – var hans samarbeid med komponisten Vassilis Tsitsanis. Dette samarbeidet begynte i 1956 og resulterte i Kazantzidis nye utgivelse av noen av Tsitsanis gamle sanger. Kazantzidis. Disse sangene, og mange andre, som tidligere hadde vært ukjent for det brede publikum var plutselig blitt elsket og ettertraktet. Med sin sang-karriere i full sving, begynte Kazantzidis å samarbeide med noen av de aller største navnene innen gresk musikk, blant disse musikerne var f. eks. Manolis Chiotis, Manos Hadjidakis, Mikis Theodorakis og Stavros Xarhakos.

I 1965 mens Kazantzidis, fremdeles var på toppen av sin musikalske karriere, bestemte han seg plutselig for å slutte å synge og spille på nattklubber. Han hadde bestemt seg for at han ikke ville synge i offentligheten igjen for resten av sitt liv. I løpet av de neste ti årene, ga han bare ut studioalbum, men han sang aldri offentlig mer. I 1973 samarbeidet han med låtskriver Akis Panou og sammen ga de ut et album med seks sanger, blant annet en av hans største hits, «Jeg zoi mou oli».

Plutselig rystet Kazantzidis den greske musikk-industrien enda en gang, da han kunngjorde sin beslutning om å stoppe innspillingen av sine studioalbum. Han anklaget studioene der han spilte inn sangene sine at de drev med "koloni-lignende" kontrakter og han tok dermed en lang permisjon fra innspillingen. I 1987 spilte han igjen for første gang på over 12 år. "Ο Dromos Tis Epistrofis" (Ο Δρόμος της Επιστροφής) solgte i cirka 200 000 eksemplarer og ble en kommersiell suksess. Han fortsatte å gi ut enda flere plater resten av livet.

I Israel ble han ett musikalsk ikon. Mange av sangene hans ble oversatt til hebraisk og fremført av landets fremste jødiske sangere. Yaron Enosj, en israelsk radio-kringkaster som ofte spilte gresk musikk på sitt program, beskrev sangerens evne til å kombinere glede med sorg. Til alle de greske jødene som immigrerte til Israel, var Kazantzidis en av svært få ting i srael som minnet dem om Hellas.

Kazantzidis sang også en del av sin musikk på tyrkisk. Kazantzidis døde av en hjernesvulst 14. september 2001. Hans død var en følelsesmessig begivenhet for Hellas, som er blitt bekreftet av de mange nekrologene som ble skrevet i befolkningens verdsettelse av hans liv og arbeid. Kazantzidis ble gitt et nasjonalt begravelse gjennom gatene i Athen, og som ble overført direkte på gresk fjernsyn. Musikken hans ble også elsket av greske innvandrere over hele verden selv mange år senere.

• (en) Stelios Kazantzidis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Stelios Kazantzidis på Internet Movie Database
• (en) Stelios Kazantzidis hos The Movie Database
• (en) Stelios Kazantzidis på Discogs
• (en) Stelios Kazantzidis på MusicBrainz