Steinhoggermerke
Et steinhoggermerke er et symbol som steinhoggere tidligere hogde inn i mange steiner på bygninger.
Det finnes to typer merker:
- Sammensetningsmerker, som viser hvor en stein skal plasseres.
- Signaturer, bumerker som viste hvilken steinhogger eller hvilket verksted som hadde levert steinen.
Det er usikkert hvordan skikken oppstod, men man antar at det rett og slett var for å sikre at steinhoggeren eller verkstedet fikk rett betaling ved signaturer, og for å gjøre arbeidet lettere og sikrere med sammensetningsmerker.
Det ser ut til at slike merker ble brukt allerede i antikken, men det var i middelalderen at det virkelig ble utbredt. I Norge er særlig Nidarosdomen kjent for den store mengden steinhoggermerker i murverk fra middelalderen. Karakteristisk for mange av disse merkene er at strekene avsluttes med borede hull.
Mange av figurene i steinhoggermerkene er like figurene som finnes i bumerker, blant annet ave mariamonogram.
-
Steinhoggermerke fra Nidarosdomens nordre tverrskip, 1100-årene. I litteraturen kalles denne steinhoggeren «Korsmesteren».
-
Steinhoggermerke fra Nidarosdomen, «oktogonens» eksteriør. Fra tidlig gotisk periode, slutten av 1100-årene.
-
Steinhoggermerke fra Nidarosdomen. Steinen er innmurt i «oktogonens» yttervegg under reparasjonsarbeider tidlig på 1500-tallet.
-
Steinhoggermerke i korets sørvegg, Vår Frue kirke, Trondheim, 1200-årene.
-
-
-
-
-
Steinhoggermerke i kirken Saint-Honorat i nekropolen Alyscamps i Arles, Frankrike, i murverk fra ca. 1200.
-
Steinhoggermerke i kirken Saint-Honorat i Arles, fra ca. 1200.
-
Steinhoggermerke i kirken Saint-Honorat i Arles, fra ca. 1200.
-
Steinhoggermerker i kirken Saint-Honorat i Arles, fra ca. 1200.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fischer, Dorothea: «Stenhuggermerkene». I: Fischer, Gerhard: Domkirken i Trondheim – Kirkebygget i middelalderen, bind II, s. 529-548.