Statsbudsjettet 2015

Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Artikkelen handler i liten grad om budsjettet, og i stor grad om forhandlingene om budsjettet. Sammenlign f.eks. med artikkelen Statsbudsjettet for 2008

Regjeringens forslag til Statsbudsjettet 2015 ble presentert 8. oktober 2014 av finansminister Siv Jensen.^[1][2] Forslaget innebærer skattelettelser på 8,3 milliarder kroner påløpt og 6,9 milliarder kroner bokført i 2015.^[2] Blant annet ble formuesskatten foreslått redusert fra 1,0 til 0,75 prosentpoeng, mens bunnfradraget økes til 1,2 millioner kroner for den enkelte og 2,4 millioner kroner for ektepar.^[2] Det ble også foreslått lettelser i inntektsskatten, utfasing av skatteklasse 2 for ektepar, samt enklere og færre bilavgifter.^[2]

Uførereformens bakgrunnsarbeid er en proposisjon av 27. mai 2011^[3][4] og en påfølgende innstilling av 6. desember 2011.^[5] Reformen ble vedtatt av Stortinget den 12. desember 2011.^[6]

Kristelig Folkeparti la frem sitt alternative statsbudsjett for 2015 den 31. oktober 2014.^[7][8] Venstre la frem sitt alternative statsbudsjett den 3. november 2014.^[9][10] De to partiene ble i utgangspunktet tilbudt å delta i utformingen av regjeringens budsjettforslag, men avslo invitasjonen.^[11]

Den 4. november 2014 klokken 11^[12][13][14] innledet regjeringspartiene budsjettforhandlinger med begge samarbeidspartiene.^[15] Forhandlingslederne var i starten Svein Flåtten (H), Gjermund Hagesæter (FrP), Hans Olav Syversen (KrF) og Terje Breivik (V). Forhandlingene ble vanskelige, og avstanden var stor mellom spesielt Frp og Venstre.^[16][17] Venstre ville gi 4,2 milliarder kroner mer til miljø- og klimasatsing,^[18] grunnet en ny klimarapport som ble lagt frem for FN 2. november.^[19] Et annet stridstema var formuesskatten;^[17][20] Venstre foreslo skatteskjerpelser på 3,7 milliarder sammenlignet med regjeringens forslag.^[14] De ønsket ikke å redusere satsene for formuesskatten, men heve bunnfradraget.^[21] KrF ønsket ingen reduksjon i formuesskatten.^[22] Både Venstre og KrF ønsket å stanse regjeringens foreslåtte kutt i barnetillegget til uføre.^[23] Den 9. november åpnet KrF-politikere for brudd i forhandlingene,^[24][25][26] og den 11. november stod de fortsatt i stampe.^[27][28] Den 11. november ble også forhandlingene flyttet opp et hakk, til parlamentarisk nivå.^[29] Nye forhandlingsledere ble Trond Helleland (H), Harald Tom Nesvik (FrP), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V).^[30]

Sent den 11. november ga Venstre etter for regjeringens krav om å senke formuesskatten og bilavgiftene.^[31][32][33] Den 12. november fortsatte forhandlingene, uten å føre til enighet.^[34] Av et budsjett på nesten 1200 milliarder kroner, var det i underkant av ti milliarder som skapte trøbbel,^[34] relatert til formuesskatten, miljøavgifter og kutt i barnetillegget i uføretrygden.^[34][35] Heller ikke 13. november ble det enighet; de to parlamentariske lederne Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) utelukket ikke forhandlingsbrudd.^{[36][37][38][39]} Regjeringspartiene gikk likevel med på å redusere kuttet i barnetillegget til uføre.^[40] De nektet å bruke flere oljepenger, men ble 16. november tvunget til å foreslå kutt i egne budsjett for å imøtegå mellompartienes valgløfter.^[41][42][43] Den 17. november ble budsjettet gjennomgått på nytt punkt for punkt, og det ble klart at mange av mellompartienes hjertesaker kom til å ryke, og erstattes av kompromisser;^[44] KrF godkjente endelig kutt i formuesskatten, men mindre enn Høyre ønsket.^[45] Den 18. november fortsatte fastlåste forhandlinger mellom FrP og Venstre om bilavgiftene.^[46] Den 19. november uttrykte både KrF og Venstre tro på at de ville lykkes i å lande et budsjett neste dag.^[47][48][49] Partene kom heller ikke i mål 20. november, men Venstre gikk med på å fryse bensinavgiftene, etter en avtale hvor Høyre truet med kabinettsspørsmål.^{[50][51][52][53]} Forhandlingene fortsatte utover natten.^[54][55]

Den 21. november klokken 4.30 var partene enige om et budsjett.^{[56][57][58][59]} Budsjettforliket innebar at formuesskatten ble senket fra 1,0 til 0,85 prosent, mot 0,75 prosent i regjeringens forslag.^[60][61] Innslagspunktet økes fra 1 million til 1,2 millioner kroner, som foreslått i regjeringens opprinnelige forslag.^[62] Økt elektrisitetsavgift, avgift på plastposer og dyrere flyreiser ble et resultat av forliket, mens diesel- og bensinavgiftene fryses.^[62] Momsfri netthandelskvote økes fra 200 til 350 kroner, mot 500 kroner i det første forslaget.^[62] Klokken 11 samme dag innkalte de fire partiene til en pressekonferanse i Vandrehallen på Stortinget.^[63][64]

Plastposeavgiften ble foreslått i de alternative budsjettene til både KrF^[8] og Venstre;^[10] også i partiprogrammene for perioden 2013–2017 vedtok begge partiene avgifter på plastposer.^[65][66] Like etter budsjettforliket ble det likevel en disputt mellom Venstre og FrP om hvem som fikk avgiften gjennomført.^[67][68][69] Handelsnæringen mente avgiften var uten miljøeffekt,^{[70][71][72][73]} renovasjonsselskapene i flere byer fryktet at den ville gi mer forurensning,^[74] og butikk-kjeden Kiwi var bekymret for at den ville ramme miljøvennlige bioposer.^[75]

Senterpartiet la frem sitt alternative statsbudsjett 17. november 2014.^[76][77] Den 18. november 2014 la Sosialistisk Venstreparti frem sitt alternative statsbudsjett.^[78][79] Arbeiderpartiet la frem sitt alternative statsbudsjett 19. november.^[80][81] Miljøpartiet De Grønne la frem sitt alternative statsbudsjett 21. november.^[82][83]

Den 21. november stod finansdebatten i fare for å bli utsatt, grunnet de langvarige budsjettforhandlingene;^[84] senere samme dag ble det kunngjort at Stortinget rekker debatten innen tidsfristen 27. november, slik at budsjettet kunne vedtas uten forsinkelser.^[85] Den 22. november ble det likevel klart at finansdebatten ble utsatt.^[86] En midlertidig innstilling fra finanskomiteen om det opprinnelige budsjettforslaget, ble lagt frem 20. november.^[87] En tilleggsinnstilling for det endelige budsjettet ble lagt frem 28. november.^[88]

Finansdebatten fant sted 1. desember, og startet klokken 10.^[89][90][91]

Den 18. november sa Erna Solberg at hun kom til å møte de andre tre borgerlige partilederne i etterkant av budsjettforhandlingene, for å evaluere samarbeidet og forhindre budsjettkluss neste år.^[92][93] Også 23. november sa hun at det vil gjøres en grundigere jobb i forkant av budsjettforhandlingene neste år, i form av samtaler mellom partiene.^[94] Den 22. november varslet KrF og Venstre gjennomgang av budsjettprosessen, hvor en 18 dager lang, utmattende dragkamp satte samarbeidet på prøve.^[95][96]

• Offisielt nettsted