Statspolitiet

Statspolitiet
Stapo
Type		Politi
Virkeområde		Quisling Norge
Etablert		1942
Politigeneral		Karl Marthinsen
Jurisdiksjon		Norge
Opphørt		8. mai 1945

Statspolitiet (forkortet Stapo) var en væpnet, politisk politistyrke og statlig etat i Norge som ble opprettet etter tysk mønster med norske tjenestemenn i okkupasjonsårene. Styrken ble opprettet 1. juni 1941, etter initiativ fra blant andre styrkens senere sjef, Karl Marthinsen.

Statspolitiet hadde bare fire ansatte som ikke var medlemmer av Nasjonal Samling (NS), Quislings nasjonalistiske fascistparti. Statspolitiet skulle først og fremst settes inn mot politiske forbrytelser, flyktninger, spionasje, sabotasje og væpnet motstand eller annen form for opprør mot okkupasjonsstyret eller de norske nazi-myndighetene. Det var organisert med et hovedkontor i Oslo og seks underkontorer i Oslo og Aker, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kirkenes. Statspolitiet var direkte underordnet sikkerhetspolitiets sjef i det av Josef Terboven opprettede kommissariske Politidepartementet, men kunne også motta kommando direkte fra tysk Sicherheitspolizei i Norge. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet.

Under Karl Marthinsen ble etaten kraftig utbygd og nådde et toppunkt i 1944 med 350 ansatte.^[7] Til sammen rundt 919 personer var tilknyttet Statspolitiets ulike avdelinger under okkupasjonen. I tillegg trolig 57 personer knyttet til tjenesten på ulikt vis. Dessuten hadde 37 personer i påtalemyndigheten nært samarbeid med Statspolitiet.^[8]

Statspolitiet spilte en sentral rolle blant annet ved deportasjonen av jødene. Medlemmer av Statspolitiet ble kjent skyldig i tortur, omfattende mishandling, drap og henrettelser i landssvikoppgjøret i årene etter andre verdenskrig.

I landssvikoppgjøret ble Reidar Haaland, Arne Braa Saatvedt, Hans Jacob Skaar Pedersen, Holger Tou, Ole Wehus, Olav Aspheim og Einar Dønnum dømt til døden og henrettet. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under okkupasjonen.^[8] Stian Bech jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954.^[9] Knut Gamborg Nilsen ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt i 1954.^[10] Sverre Johansen ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. Johan Bjørgan ble dømt til 18 års tvangsarbeid. Sverre Johan Dürbeck tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for Ragnvald Kranz, han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.^[9] Knut Rød ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet. Han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

• Generalmajor i politiet Oliver Møystad (1941–43)
• Generalmajor i politiet Karl Marthinsen (1943–45)
• Generalmajor i politiet Erling Arnljot Søvik (1945)
• Hirdsjef Henrik Rogstad (1945)
• Hirdsjef Anders J. Svendsen (1941-44)^{[trenger referanse]}

• Generalmajor i politiet Karl Marthinsen (1941–45)
• Generalmajor i politiet Erling Arnljot Søvik (1945)
• Politioberstløytnant Sverre Marinius Johansen (1945)
• Hirdsjef Henrik Rogstad (1945)

• Politioberst Karl Marthinsen (1941–43)
• Politioberst Erling Arnljot Søvik (1943–44?)
• Politioberstløytnant Ragnvald Kranz (1944–45)

• Statspolitifullmektig Alf Hans Granaas (1941–43)
• Statspolitiinspektør Sverre Marinius Johansen (1943–45)
• Statspolitiinspektør Johan Hilmar Bjørgan (1945)

• Statspolitiinspektør Roar Lund (1941–43)
• Statspolitiinspektør Jørgen Voldstad (1943–45)
• Statspolitifullmektig Hans Birger Ekeland (1945)

• Statspolitiinspektør John Georg Ekerholt (1941–43)
• Statspolitiinspektør Hans Jacob Skaar Pedersen (1943–45)

• Statspolitifullmektig Tarald Løvstad (1942–45)

• Statspolitifullmektig Sigurd Hagen (1941–45)

• Statspolitiinspektør Eivind Wallestad - Kommandant (1942–45)
• Statspolitiløytnant Leif Brynjulf Lindseth – vaktsjef (1942–45)
• Statspolitiløytnant Alf Kjørner – intendant i to perioder fra 1. oktober 1942

• Politioberst Erling Arnljot Søvik (1941–43)
• Politioberstløytnant Gottfrid Skule (1943–45)

• 
  Ministerpresident (statsminister) Quisling og Terboven hilser et æreskompani fra Statspolitiet i forbindelse med Statsakten på Akershus 2. februar 1942.

  Foto: Riksarkivet
• 
  Nyutnevnt ministerpresident Quisling inspiserer et æreskompani fra statspolitiet på Fornebu etter sitt tysklandsbesøk i februar 1942.

  Foto: Riksarkivet
• 
  Terboven, Quisling og andre representanter for tyske og norske myndigheter under okkupasjonen inspiserer et politikompani på en minnedag for falne.

  Foto: Riksarkivet

• Eirik Veum Nådeløse nordmenn. Statspolitiet 1941-1945 (2012) ISBN 9788248911746
• Per Ole Johansen "Samfunnets pansrede neve". Statspoliti og ekstraordinær overvåkning 1918-1941 (Oslo 1989) ISBN 82-05-18350-3

• (en) Statspolitiet 1941–1945 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Namngjev nordmenn som torturerte», artikkel fra NRK 22. oktober 2012
• "Fra arbeiderkrig til verdenskrig" og "Politiet som aldri gikk lei", kapitler i "«Samfunnets pansrede neve» av P.O. Johansen Arkivert 27. januar 2022 hos Wayback Machine., nettresurs fra IKRS
• "En profesjon i strid med seg selv", kapittel i De trodde på en ny dag av Dahlin, Jørgensen og Johansen. Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine., nettresurs fra IKRS
• Riksarkivet om Statspolitiet 1940–1945
• «Norsk politi under andre verdskrig», artikkel hos Norgeshistorie.no