[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Stanley Cup-sluttspillet 2015

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stanley Cup 2015
Varighet 3. juni15. juni 2015
Stanley Cup
Vinner av
Stanley Cup
Chicago Blackhawks (6. tittel)
  Andreplass Tampa Bay Lightning
Sesonger
2014 2016

Stanley Cup-sluttspillet 2015 begynte 15. april 2015 og ble avsluttet med sjette og siste finalekamp 15. juni 2015.

Stanley Cup

Tittelforsvarer var Los Angeles Kings, som vant finaleserien 4–1 etter å ha vunnet den avgjørende kampen mot New York Rangers 3–2 etter sudden death hjemme i Staples Center 13. juni 2014. 10. april ble det imidlertid klart at tittelforsvareren ikke klarte å kvalifisere seg til dette sluttspillet.[1] Los Angeles Kings var da den første tittelforsvarer siden 2007 som ikke klarte å kvalifiserer seg til sluttspillet, som Carolina Hurricanes i 2007.[2]

New York Rangers gikk inn i sluttspillet med høyest rangering etter å ha vunnet Presidents' Trophy med flest poeng i grunnspillet. For første gang siden 2003 gikk ikke San Jose Sharks til sluttspillet, og avsluttet slik den nest lengste sammenhengende deltakelsen i sluttspillet.[3]

Ved dette sluttspillet var det første gang siden 2007 at Boston Bruins ikke ble kvalifisert, og de ble også den første regjerende vinner av Presidents' Trophy som ikke kvalifiserte seg, siden Buffalo Sabres i 2008 (og den tredje i trofeets historie som ikke gikk til sluttspillet den følgende sesongen).[4] I tillegg greide heller ikke San Jose Sharks å kvalifisere seg for første gang siden 2003, og avsluttet slik den nest lengste perioden for et lag i NHL å spille sluttspillet på rad.[5]

Kvalifiserte lag

[rediger | rediger kilde]

Dette var andre året etter at NHL la om divisjonsinndeling fra 2013–2014-sesongen, hvor de tre beste lagene fra hver division og to wildcards fra hver deltok, med en samlet deltakelse på åtte lag fra hver conference.

New York Rangers kvalifiserte seg som vinner av Presidents' Trophy med flest poeng (113 poeng) i grunnserien.

Detroit Red Wings forlenget sin sammenhengende periode i sluttspillet med 24 sesonger på rad, den lengste av de deltakende lagene og den fjerde lengste i NHLs historie (sammen med Montreal Canadiens i perioden 1971-1994).[6]

Winnipeg Jets lyktes å kvalifisere seg for første gang etter at Atlanta Thrashers ble flyttet til Winnipeg i 2011 og gitt nytt navn, sist Thrashers/Jets var i sluttspillet var i 2007, og sist byen Winnipeg var i sluttspillet var i 1996, sesongen før det tidligere Winnipeg Jets ble flyttet til Phoenix i Arizona og ble Arizona Coyotes.[7]

Ottawa Senators ble det første laget i NHL etter andre verdenskrig som klarte å kvalifisere seg til sluttspillet med en poengforskjell opp til beste lag på 14 poeng.[8]

Fem canadiske NHL-lag kvalifiserte seg til sluttspillet, det største antallet siden 2004.[9]

Følgende lag ble kvalifiserte for sluttspillet:[10]

Eastern Conference
Atlantic Division
  1. Montreal Canadiens, vinner av Atlantic Division - 110 poeng
  2. Tampa Bay Lightning - 108 poeng
  3. Detroit Red Wings - 100 poeng
Metropolitan Division
  1. New York Rangers, vinner av Metropolitan Division og Eastern Conference. Vinner av Presidents' Trophy - 113 poeng
  2. Washington Capitals - 101 poeng (40 overtidsseier, 6-5 i innbyrdes oppgjør mot NYI)
  3. New York Islanders - 101 poeng (40 overtidsseier, 6-5 i innbyrdes oppgjør mot WSH)
Wild cards
  1. Ottawa Senators - 99 poeng
  2. Pittsburgh Penguins - 98 poeng
Western Conference
Central Division
  1. St. Louis Blues, vinner av Central Division - 109 poeng (42 overtidsseire)
  2. Nashville Predators - 104 poeng
  3. Chicago Blackhawks - 102 poeng
Pacific Division
  1. Anaheim Ducks, vinner av Pacific Division og Western Conference - 109 poeng (43 overtidsseire)
  2. Vancouver Canucks - 101 poeng
  3. Calgary Flames - 97 poeng
Wild cards
  1. Minnesota Wild - 100 poeng
  2. Winnipeg Jets - 99 poeng

Sluttspill

[rediger | rediger kilde]

Sluttspillet ble spilt i et cupformat, hvor de to første rundene er innen hver divisjon, hvor wildcard-laget spiller mot divisjonsvinneren, og lag to og tre spiller mot hverandre. Vinnerne avanserte til neste runde som var en divisjonsfinale, og vinnerne av divisjonsfinalene gikk videre til conferencefinale. De to conferencevinnerne møtte hverandre i Stanley Cup-finalen.[11]

I de to første rundene hadde det høyest seedede laget hadde hjemmebanefordel, mens i conferencefinalene og i Stanley Cup-finalen var det laget med flest poeng fra grunnserien som hadde hjemmebanefordel.

Det ble spilt best av syv kamper, i følgende serie (for det høyst seedede laget): H-H-B-B-H-B-H, slik at det høyest seedede laget startet med to hjemmekamper.

Divisjonsrunder Divisjonsfinaler Conferencefinaler Stanley Cup
            
A1 Montreal Canadiens 4
WC Ottawa Senators 2
A1 Montreal Canadiens 2
Atlantic Division
A2 Tampa Bay Lightning 4
A2 Tampa Bay Lightning 4
A3 Detroit Red Wings 3
A2 Tampa Bay Lightning 4
Eastern Conference
M1 New York Rangers 3
M1 New York Rangers 4
WC Pittsburgh Penguins 1
M1 New York Rangers 4
Metropolitan Division
M2 Washington Capitals 3
M2 Washington Capitals 4
M3 New York Islanders 3
A2 Tampa Bay Lightning 2
C3 Chicago Blackhawks 4
C1 St. Louis Blues 2
WC Minnesota Wild 4
WC Minnesota Wild 0
Central Division
C3 Chicago Blackhawks 4
C2 Nashville Predators 2
C3 Chicago Blackhawks 4
C3 Chicago Blackhawks 4
Western Conference
P1 Anaheim Ducks 3
P1 Anaheim Ducks 4
WC Winnipeg Jets 0
P1 Anaheim Ducks 4
Pacific Division
P3 Calgary Flames 1
P2 Vancouver Canucks 2
P3 Calgary Flames 4
Ferdigspilt[12]
Kodene til venstre er seeding, plassering i divisjon, ev. wildcard (WC). Wildcard-lagene kan ha spilt i den andre divisjonen i grunnspillet.
Tallene til høyre står for antall seire i best av syv serien.

Stanley Cup-finalene

[rediger | rediger kilde]

Finalen ble spilt best av 7 kamper. Tampa Bay Lightening hadde flest poeng i grunnserien og var det høyest rangerte lag, og hadde hjemmekamp i kamp 1, 2, 5, mens Chicago Blackhawks hadde hjemmekamp i kamp 3, 4 og 6. Første kamp ble spilt 3. juni og den sjette og siste kampen ble spilt 15. juni i Chicago da hjemmelaget vant finaleserien.

Dette var første gang disse to lagene møttes i sluttspillet. Eneste gang Tampa Bay har vunnet Stanley Cup var over Calgary Flames i 2004, mens Blackhawks vant forrige gang over Boston Bruins i 2013.

Chicago Blackhawks ble kvalifisert fra Western Conference, mens Tampa Bay Lightening fra Eastern Conference.

Alle klokkeslett er i Eastern Time (UTC-04:00).

3. juni 2015
20:00
Tampa Bay Lightning 1 – 2
1 – 0, 0 – 0, 0 – 2
Chigago Blackhawks Amalie Arena
Referanse
Ben Bishop Målvakter Corey Crawford Dommere:
Wes McCauley
Kevin Pollock
Linjedommere:
Derek Amell
Brian Murphy
Alex Killorn 04:31 1 – 0
1– 1
1 – 2

53:28 Teuvo Teravainen
55:26 Antoine Vermette
6 min Utvisninger 4 min
23 Skudd på mål 21
6. juni 2015
19:15
Tampa Bay Lightning 4 – 3
1 – 0, 2 – 2, 1 – 1
Chicago Blackhawks Amalie Arena
Referanse
Ben Bishop 50:33
Andrej Vasilevskij 9:13
Målvakter Corey Crawford Dommere:
Dan O'Halloran
Kelly Sutherland
Linjedommere:
Shane Heyer
Pierre Racicot
Cedric Paquette 12:56


Nikita Kutjerov 26:52
Tyler Johnson 33:58

Jason Garrison PPG 48:49
1 – 0
1 – 1
1 – 2
2 – 2
3 – 2
3 – 3
4 – 3

23:04 Andrew Shaw
25:20 Teuvo Teravainen PPG


43:38 Brent Seabrook
6 min Utvisninger 6 min
24 Skudd på mål 29
8. juni 2015
20:00
Chicago Blackhawks 2 – 3
1 – 1, 0 – 0, 1 – 2
Tampa Bay Lightning United Center
Referanse
Corey Crawford Målvakter Ben Bishop Dommere:
Kevin Pollock
Wes McCauley
Linjedommere:
Derek Amell
Brian Murphy

Brad Richards PPG 14:22
Brandon Saad 44:14
0-1
1-1
2-1
2-2
2-3
05:09 Ryan Callahan


44:27 Ondrej Palat
56:49 Cedric Paquette
6 min Utvisninger 6 min
38 Skudd på mål 32
10. juni 2015
20:00
Chicago Blackhawks 2 - 1
0 – 0, 1 – 1, 1 – 0
Tampa Bay Lightning United Center
Referanse
Corey Crawford Målvakter Andrej Vasilevskij Dommere:
Dan O'Halloran
Kelly Suherland
Linjedommere:
Shane Heyer
Pierre Racicot
Jonathan Toews 26:40

Brandon Saad 46:22
1 – 0
1– 1
2 – 1

31:47 Alex Killorn
8 min Utvisninger 6 min
25 Skudd på mål 19
13. juni 2015
20:00
Tampa Bay Lightning 1 – 2
0 – 1, 1 – 0, 0 – 1
Chicago Blackhawks Amalie Arena
Referanse
Ben Bishop Målvakter Corey Crawford Dommere:
Wes McCauley
Kevin Pollock
Linjedommere:
Derik Amell
Brian Murphy

Valtteri Filppula 30:53
0-1
1-1
1-2
06:11 Patrick Sharp

42:00 Antoine Vermette
4 min Utvisninger 2 min
32 Skudd på mål 29
15. juni 2015
20:00
Chicago Blackhawks 2 – 0
0 – 0, 1 – 0, 1 – 0
Tampa Bay Lightning United Center
Referanse
Corey Crawford Målvakter Ben Bishop Dommere:
Dan O'Halloran
Kelly Suherland
Linjedommere:
Shane Heyer
Pierre Racicot
Duncan Keith 37:13
Patrick Kane 54:46
1-0
2-0
2 min Utvisninger 6 min
32 Skudd på mål 25

Spillerstatistikk

[rediger | rediger kilde]

De ti beste poengplukkerne i sluttspillet etter antall poeng.[13]

Spiller Lag GP G A Pts +/– PIM
Johnson, TylerTyler Johnson Tampa Bay Lightning 26 13 10 23 +7 24
Kane, PatrickPatrick Kane Chicago Blackhawks 23 11 12 23 +7 0
Kutjerov, NikitaNikita Kutjerov Tampa Bay Lightning 26 10 12 22 +7 14
Toews, JonathanJonathan Toews Chicago Blackhawks 23 10 11 21 +7 8
Keith, DuncanDuncan Keith Chicago Blackhawks 23 3 18 21 +16 4
Getzlaf, RyanRyan Getzlaf Anaheim Ducks 16 2 18 20 +6 6
Perry, CoreyCorey Perry Anaheim Ducks 16 10 8 18 +6 14
Killorn, AlexAlex Killorn Tampa Bay Lightning 26 9 9 18 +3 12
Stamkos, StevenSteven Stamkos Tampa Bay Lightning 26 7 11 18 +2 20
Silfverberg, JakobJakob Silfverberg Anaheim Ducks 16 4 14 18 +6 16

Målvakter

[rediger | rediger kilde]

Tabell over de fem beste målvaktene i sluttspillet basert på gjennomsnittlig mål mot (GAA), og på redningsprosent, med minst 420 spilleminutter.[14]

Spiller Lag GP W L SA GA GAA SV% SO TOI
Holtby, BradenBraden Holtby Washington Capitals 13 6 7 412 23 1.71 .944 1 805:43
Lundqvist, HenrikHenrik Lundqvist New York Rangers 19 11 8 570 41 2.11 .928 0 1166:10
Bishop, BenBen Bishop Tampa Bay Lightning 25 13 11 669 53 2.18 .921 3 1458:58
Price, CareyCarey Price Montreal Canadiens 12 6 6 352 28 2.23 .920 1 751:43
Crawford, CoreyCorey Crawford Chicago Blackhawks 20 13 6 616 47 2.31 .924 2 1222:57

Mest verdifulle spiller

[rediger | rediger kilde]

Duncan Keith fra Chicago Blackhawks ble kåret til sluttspillets mest verdifulle spiller, og tildelt Conn Smythe Trophy.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Marerittmotstanderen røk ut av sluttspillet, Aftenposten 10. april 2015, besøkt 10. april 2015
  2. ^ Aaron Vickers (10. april 2015). «Flames qualify for playoffs, eliminate Kings». Besøkt 27. april 2015. 
  3. ^ Curtis Pashelka (6. april 2015). «Sharks eliminated from playoffs; 10-season run ends». San Jose Mercury News. Besøkt 8. april 2015. «the Sharks, stuck on 87 points, find themselves out of the postseason for the first time since 2003, ending the second-longest active postseason streak in the NHL.» 
  4. ^ Joe Haggerty (11. april 2015). «B's lose to Lightning, miss playoffs for 1st time since 2007». Comcast Sportsnet New England. Besøkt 28. april 2015. 
  5. ^ Curtis Pashelka (6. april 2015). «Sharks eliminated from playoffs; 10-season run ends». San Jose Mercury News. Besøkt 28. april 2015. «the Sharks, stuck on 87 points, find themselves out of the postseason for the first time since 2003, ending the second-longest active postseason streak in the NHL.» 
  6. ^ Scott Lewis (9. april 2015). «Red Wings clinch 24th straight playoff berth». Sportsnet. Besøkt 28. april 2015. 
  7. ^ «Winnipeg Jets fans celebrate as team secures NHL playoff spot». CBC News. 10. april 2015. Besøkt 28. april 2015. 
  8. ^ «Around the League notebook for Saturday, April 11». NHL.com. 11. april 2015. Besøkt 28. april 2015. 
  9. ^ MacGregor, Roy (10. april 2015). «As playoffs near, Canada reasserts its place in the hockey universe». Globe and Mail. Besøkt 28. april 2015. 
  10. ^ «Conference Standings». NHL. 8. april 2015. Besøkt 9. april 2015. 
  11. ^ «Stanley Cup Playoffs format, qualification system». NHL.com. Besøkt 16. april 2014. 
  12. ^ NHL resultater
  13. ^ «Skater Statistics». 
  14. ^ «Goaltender Statistics». 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige:
 Stanley Cup-sluttspillet 2014 
Stanley Cup-
sluttspill

Neste:
 Stanley Cup-sluttspillet 2016 
Autoritetsdata