Stadsläkare

Stadsläkare, og tidligere stadsfysikus, besørget i svenske byer de anliggendener som på landsbygden tilkom provinsialläkare.

Allerede i begynnelsen av 1600-tallet antok noen av Sveriges byer (først Stockholm, Göteborg, Falun, Gävle, Malmö og Kalmar) i sin tjeneste en såkalt stadsfysikus. I 1669 ble det i Stockholm ved stadsfysikus’ side ansatt en stadskirurg (stadsbarberare), som skulle assistere ved behandling av utvortes sykdommer og ulykker. Gjennom kongelig resolusjon i 1827 ble disse stillingene omgjort til første og andre stadsläkare. I 1757 ble de første stadsdistriktsläkarna ansatt i Stockholm (tre i antallet) for å gi helsehjelp til byens fattige syke.

I Stockholm, Göteborg og Malmö var henholdsvis første stadsläkare likestilt med første provinsialläkare i lenet, med i hovedsak samme oppgaver som denne. Stadsläkare ble oppnevnt av stadsfullmäktige etter at Medicinalstyrelsen hadde avgitt uttalelse om søkernes kompetanse.

Stadsdistriktsläkare, det vil si person som kun innen et visst distrikt av byen utøvde stadsläkares funksjon, ble oppnevnt etter samme ordning av stadsfullmäktige.

• (sv) Stadsläkare i Nordisk familjebok (2. utgave, 1917)
• (sv) Stadsläkare i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1926)