Spesialist (lege)

En spesialist, tidligere også kalt spesiallege, er en lege som har gjennomført en langvarig spesialistutdannelse og blitt godkjent av helsemyndighetene som spesialist innen en medisinsk spesialitet.

En spesialistutdannelse gjennomføres etter fullført medisinsk utdannelse og autorisasjon/lisens som lege. I de fleste land tar en spesialistutdannelse minst 8–9 år. I Norge har en spesialistutdannelse minst åtte års varighet utover selve legeutdannelsen, slik at den samlede utdanningstiden er minst 14 år. En spesialistutdannelse består i Norge av en blanding av tjenestetid som underordnet lege – lege i spesialisering (tidligere assistentlege) – i den aktuelle spesialiteten, kurs og læringsaktiviteter, og forskning. Ny ordning for legers spesialistutdanning ble innført i 2019 og stiller vesentlig større krav til organiserte utdanningsløp.

Mellom 1982 og 2011 var Den norske lægeforening delegert ansvaret for å godkjenne spesialister av helsemyndighetene. Kravene ble fastsatt av spesialitetskomitéer på fem medlemmer for hver spesialitet. Fra 2011 overtok Helsedirektoratet ansvaret for å godkjenne spesialister, og spesialitetskomiteene ble videreført som rådgivende organer for Helsedirektoratet. Fra 2019 er de fire regionale utdanningssentrene for leger i spesialisering i hver helseregion gitt en sentral rolle i legers spesialistutdanning.

Den medisinske grunnutdannelsen (i Norge cand.med.) er en meget generell utdannelse, men medisinfaget er svært vidtfavnende og høyt spesialisert. For å bli godkjent som spesialist må man ha en inngående beherskelse av et bestemt fagområde.

• helsedirektoratet.no Spesialistgodkjenning