Spansk galgo
Spansk galgo | |||
---|---|---|---|
Spansk mynde, galgo | |||
Hundetype | Mynde, hetshund | ||
Opprinnelse | Spania | ||
Egenskaper | Familiehund | ||
Livsløp | 11–13 | ||
Størrelse | Mellomstor/stor (20–30 kg) | ||
Passer for | Erfarne | ||
Anerkjennelser | |||
FCI | Gruppe 10, seksjon 3 (FCI #285) | ||
AKC | Hound | ||
CKC | Hounds | ||
KC | Hound | ||
UKC | Sighthounds | ||
Andre hunderaser | |||
Alfabetisk raseliste | |||
Gruppevis raseliste |
Spansk galgo er også kjent som spansk mynde og galgo español. Rasen stammer som navnet sier i fra Spania, der den har røtter som strekker seg tilbake mot maurernes invasjon på 800-tallet.
Opprinnelse og alder
[rediger | rediger kilde]Spansk galgo er en gammel mynderase som trolig kom til Den iberiske halvøy med maurerne på 800-tallet. Opphavet er således trolig sloughi og podenco (ibizahund), men på 1800-tallet har også greyhound blitt krysset inn. Først da fikk rasen sin endelige utforming.
Den spanske adlen skattet disse hundene for deres egenskaper som jakthunder og sosiale følgesvenner. På 1600-tallet og 1700-tallet ble mange hunder eksportert til bl.a. Irland, der man fortsatt finner spor av den i form av den populære lurcheren.
Utseende, anatomi og fysikk
[rediger | rediger kilde]Det er forskjell på de galgos som avles for sitt eksteriør og på de som avles for jakt og veddeløp. De sistnevnte er gjerne kraftigere og mer kompakt bygget.
Rasen har mye til felles med greyhound hva utseende angår, men den er ca. 10 cm lavere og litt mer rektangulær i formen. Muskulaturen er flat og langstrakt, i motsetning til greyhoundens mer bulende og mer eksplosive muskulatur. Det indikerer at denne hunden har mer stamina enn greyhound. Den gir også et mer langbeint uttrykk. Skallen er flat og ørene er noe større og høyere ansatt enn hos greyhound. Mye taler allikevel for at disse hundene har et felles opphav.
Spansk mynde skal være elegant å se til, hurtig og ha lange, vakre linjer. Rasen finnes i to pelsvarianter, en korthåret og en ruhåret. Sistnevnte har middels lang pels og antydning til skjegg. De fleste farger og kombinasjoner er tillatt.
Hannene blir ca. 62–70 cm i skulderhøyde, tispene ca. 60–68 cm. Vekten ligger på ca. 25–30 kg hos hannhunder og 20–25 kg hos tisper.
Bruksområde
[rediger | rediger kilde]Spansk mynde er avlet for hetsjakt på hare og annet småvilt, og jakter best alene. I Spania drives det fortsatt en del hetsjakt med mynder, selv om dette nå er forbudt i de fleste andre vestlige land.
Spansk mynde er også ofte å se på veddeløpsbanen, spesielt i hjemlandet. Totalisatorspill er tillatt og meget populært i Spania. I vesten forøvrig er denne hunden først og fremst en god familiehund, dernest en sjelden og meget vakker utstillingshund. Den skal også ha meget gode egenskaper i lure coursing.
Lynne og væremåte
[rediger | rediger kilde]Spansk mynde har et mildt lynne, men er gjerne litt egenrådig og ofte litt sky og skeptiske til fremmede. Den regnes imidlertid som en god og snill familiehund, som er rolig inne og aktiv ute. Den er nøysom i kosten og ofte svært flokkorientert.
Rasen er populær i Spania, hvor den forekommer i rikelig antall, men den er fortsatt ganske sjelden utenfor hjemlandet. Som type har den alle særtrekkene til vestlige mynder.
Annet
[rediger | rediger kilde]Rasen trenger en del mosjon for å trives, samt regelmessig børsting. I Norge organiseres rasen av Norsk Myndeklubb.