Slovakias geografi

Slovakias geografi
48°40′N 19°30′Ø
Grenser		Østerrike 91 km Tsjekkia 215 km Ungarn 677 km Polen 444 km Ukraina 97 km
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		48 845 km² 48 800 km² 45 km²
Høyder  – Høyeste  – Laveste		Gerlachovský štít 2 655 m Elva Bodrog 94 m
Landegrenser		1 524 km
Kystlinje		0 km
Klima		Temperert: kjølige somre; kalde, fuktige vintre
Naturressurser		brunkull; noe jernmalm, kobber og mangan; salt; dyrkbar mark
Arealbruk  – Dyrket mark  – Avlinger  – Beitemarker  – Skog  – Annet		29% 3% 17% 41% 10 % (2005 est)
Irrigert land		1,830 km² (2003 est)
Slovakias geografi på Commons

Slovakia er et land i Sentral-Europa dekket av fjellrike regioner, og noe lavlandsterreng i sør. Landet grenser mot Polen i nord, Ukraina i øst, Ungarn i sør og Østerrike og Tsjekkia i vest, og den totale lengden på landegrensen er på 1 524 km. Det dekker et område på totalt 48 845 km² fra fjellet Beskydok i nord til landsbyen Patince i sør, fra fjellet Kremenec i øst til elven Morava i vest. Rundt en tredjedel av dette er dyrket mark, mens skog dekker over 40 prosent av arealet. Det er opprettet 9 nasjonalparker i Slovakia.

Det slovakiske landskapet defineres av to geografiske regioner, Karpatene og Den pannoniske slette.

Rundt to tredjedeler av landet er i Karpatene, nærmere bestemt Vest-Karpatene. Karpatene begynner ved Lillekarpatene i vest og fyller opp de nordlige og sentrale delene av landet. Blant de viktigste fjellene er De hvite Karpatene, Fatra-fjellene, Tatrafjellene, De slovakiske malmfjellene og Vihorlat.

En tredjedel av landet strekker seg inn på Den pannoniske slette, som er delt inn i tre deler i Slovakia. Lavlandet rundt Morava er en del av Wienbekkenet, lavlandet rundt Donau i sør er en del av Den lille ungarske slette, lavlandet i øst en del av Den ungarske slette

Det meste av landet ligger i nedbørfeltet til Donau. Kun områdene rundt Poprad og Dunajec i nord drenerer til Wisła og Østersjøen. Grensen mellom nedbørfeltene til Donau og Wisła er en del av det europeiske vannskillet.

Donau er også den største elven i landet med en middelvannføring på 2 025 m³ i sekundet nær Bratislava. Den utgjør en del av landets grense mot Ungarn. Donaus viktigste sideelver i Slovakia er Váh, Slovakias lengste elv, Hron og Ipeľ.

Den største naturlige innsjøen er Veľké Hincovo pleso i Tatrafjellene med et areal på 0,2 km². Det er også flere menneskeskapte sjøer, den største av disse er Orava-reservoaret på 35 km².

Klimaet i Slovakia er delt to i av den samme fjellrekken som deler landet. Lavlandet med Donaudalen i sørvest er det varmeste området av landet. Her kan også fuktig luft strømme nordover fra Middelhavet slik at flere dager i juli og august kan ha høy luftfuktighet. Resten av Slovakia har nesten like varme forhold om dagen, men nettene er som regel kjøligere, særlig i høyereliggende områder. Sommeren er den våteste tiden på året, men i det store og hele er Slovakia et tørt land til å være i Europa. Tordenbygene blir færre i september og oktober. Sent på høsten kan derimot nedbøren ta seg opp igjen og gi nokså grått og trist vær før vinteren kommer. Bratislava har en normal årsnedbør på 649 mm, som er representativt for store deler av landet.

Kalde luftmasser kan ofte legge seg til i dalene mellom fjellene i Karpatene, og byer som Prešov og Košice kan få tåke i flere dager på rad. I Bratislava har en derimot mer standard vinterforhold med et par svært kalde dager, men også noen milde innimellom. Høyere terreng, som Tatrafjellene, er generelt kaldere enn Donaudalen og kan få en god del snø. De høyeste toppene kan få snø allerede fra september. I det store og hele er det derimot oftere mindre skyer i fjellområdene enn lavlandet i øst.

• 
  Topografisk kart over Slovakia
• 
  Váh er Slovakias lengste elv
• 
  Veľké Hincovo pleso i Tatrafjellene

• (en) Geography of Slovakia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

På Commons finnes et atlas for Slovakia