Slettebakken

Slettebakken er et strøk i bydelen Årstad i Bergen. Det omfatter grunnkretsene Inndalen, Rautjern, Ernst Sars' vei, Langhaugen, Joachim Lampes vei, Henrik Mohns vei, Fageråsen, Tveitevannet, Adolph Bergs vei, Nordahl Rolfsens vei, Vestrebø, Bergenshallen og Knausen med til sammen 7 514 innbyggere og 1,12 km² landareal 0,04 km² ferskvann.^[1][2][3] Det grenser til strøkene Minde i vest, Kronstad i nord, Landås i øst og Fantoft og Nattlandsfjellet i sør, og utgjør i hovedtrekk området mellom Fridalen skole i nord og Bergenshallen i sør, avgrenset av Nattlandsveien i øst og Inndalsveien/Storetveitvegen i vest (med unntak for Wergeland som hører til Minde).

Bergenshallen, Slettebakken skole, Langhaugen videregående skole og Sletten senter ligger i området, som for det meste består av boligområder. Tre av bybanens holdeplasser betjener området (Slettebakken, Sletten og Brann stadion). Området dekkes av lokalavisen Årstadposten.

I planleggingsfasen i 1952 oppga kommunens tekniske etater utgiftene pr leilighet til kr 5 600 for Slettebakken, mot kr 6 000 pr leilighet for Landås som også ligger i søndre bydel; men arealene på Slettebakken ble mye sterkere utnyttet enn forutsatt i reguleringsplanen.^[4] På flaten sør for Tveitevannet ble det tegnet inn mange høyblokker helt ut til kanten langs bygrensen, for å beholde flest mulig skattebetalere i Bergen kommune. Opprinnelig hadde man tenkt seg fem punkthus, mot bygrensen til Fana fire skivehus, og langs Vilhelm Bjerknes’ vei tre- og fireetasjes lavblokker. I stedet kom i 1959 et endelig vedtak der antall boliger var økt til 735 leiligheter, en fordobling av opprinnelig antall - senere redusert til 680 boenheter. Et problem for både BOB og de boligsøkende var de høye innskuddene, kr 10-11 000 for en treromsleilighet på Slettebakken i 1961, og månedlig husleie på kr 170.^[5]

Kolonihagene på skråningen ned mot Tveitevannet ble anlagt i 1933 i regi av Arbeidsfylkingen,^[6] først med 50 parseller i 1933 og ytterligere 53 i 1938. Einar Oscar Schou var blant arkitektene som bidro med å tegne kolonihagehusene. I 1938 ble det også bygd et grendehus. I etterkrigstiden utløp leieavtalene gradvis, og da det trengtes en tomt til Slettebakken kirke, ble kolonihagene nedlagt, den siste i 1972.^[7]

Mellom 1940 og 1961 ble alt husholdningsavfall fra Gyldenpris og Årstad bydeler tømt på Slettebakken. Grunnundersøkelser etter år 2000 påviste at grunnvann fra deponiet inneholder olje, blyholdige og klororganiske stoffer, kreftfremkallende tjærestoff fra ufullstendig forbrenning, og PCB.^[8] Avfallsdeponiet ble fra 1961 lagt ut til fotballbaner, og vedtatt oppryddet av kommunen i 2007. Men først i september 2022 ble arbeidet påbegynt, med estimert varighet til desember 2024. Utgiftene er anslått til kr 470 millioner, men avfallsmengden kan vise seg større enn først antatt. Minst 207 000 tonn jord og avfall skal graves opp, sorteres og brukes. Trolig kan rundt 60 % av de rensede massene legges tilbake igjen. Etter hvert skal Gimlehallen og Turnkassen rives for å erstattes med et omfattende idrettsanlegg. Arbeidet pågår alle hverdager kl 7-19. Sigevann pumpes opp i et stort basseng ved Tranebanen og renses underveis for sand og avfall, før det tømmes i Tveitevannet^[9] som er ett av Norges mest forurensede PCB-vann. Miljøgiften PCB ble tidligere brukt særlig til isolasjon i elektrisk utstyr. Med sigevannet fra avfallsdeponiet havnet det i Tveitevannet.^[10]

• Foto over Slettebakken sett fra Kolstien, 1920-tallet, Årstadposten