Slaget ved Sävar
Slaget ved Sävar | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Del av Napoleonskrigene | |||||||
Skisse over området mellom Umeå og Ratan | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Sverige | Russland | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Gustaf Wachtmeister | Nikolaj Kamenskij | ||||||
Styrker | |||||||
4 600 soldater 2 kanoner | 5 500 mann 8 kanoner | ||||||
Tap | |||||||
400 døde 250 sårede | 600 døde 1 000 sårede |
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Pyhäjoki · Siikajoki · Revolax · Sveaborg · Pulkkila · Lemo · Nykarleby · Vasa · Kokonsaari · Lappo · Rimito Kramp · Sandöström · Kauhajoki · Alavo · Karstula · Grönvikssund · Ruona · Ömossa · Jutas · Oravais · Palva sund · Virta bro · Hörnefors · Sävar · Ratan |
Slaget ved Sävar fant sted den 19. august 1809 og var et avgjørende slag under finskekrigen. Det ble utkjempet mellom russiske og svenske tropper ved Sävar i Västerbotten og mens begge sider hadde store tap så vant de russiske styrkene slaget. Slaget ved Sävar var det siste større slaget på svensk territorium.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Den 18. august, dagen før slaget, ble en svensk armé under ledelse av general Gustaf Wachtmeister landsatt ved Ratan, styrken skulle gjenerobre Umeå som russiske styrker hadde okkupert siden juni samme år. Styrken var en del av Västerbottenekspedisjonen, en svensk hær og marinestyrke som skulle avskjære de russiske styrkenes forsyningsveier fra Västerbotten, nedkjempe de og derved gi Sverige en gunstig utgangsposisjon ved det kommende fredsforhandlingene.
Den svenske styrken gikk i land og slo leir ved Sävar grunnet en russisk desinformasjonskampanje som fikk svenskene til å tro at de ikke kunne rykke frem. Den russiske styrken under general Nikolaj Kamenskij var på marsj sørover da de fikk melding om den svenske landstigningen i Rätan. De russiske troppene fikk da ordre om å vende nordover. Noen av de russiske styrkene som ble satt inn hadde i løpet av 36 timer tilbakelagt 80 kilometer.
Slaget
[rediger | rediger kilde]Slaget begynte om lag 0630 om morgenen, de svenske styrkene på 4 600 mann var tallmessig underlegne de russiske på totalt 5 500 mann.[1] Slaget pågikk utover dagen, etter 8 timer bedømte den svenske øverstkommanderende, general Wachtmeister at den svenske styrken var i fare for å bli slått, han beordret derfor retrett mot Djäkneboda. Om lag 600 russiske og 400 svenske soldater omkom, i tillegg ble rundt 1 000 russiske og 250 svenske soldater skadet.
Etterspill
[rediger | rediger kilde]Den svenske styrken dro seg tilbake til langgangsstedet i Ratan, hvor den svenske ekspedisjonsstyrkens flåtestyrke lå, der ble det dagen etter en mindre trefning hvorpå kampene opphørte. Den svenske generalen Wachtmeisters forsiktige handlemåte under slaget har blitt skarpt kritisert i ettertid. Slaget ved Sävar var det siste større slaget på svensk territorium.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sävar Sveriges sista slagfält Arkivert 17. oktober 2010 hos Wayback Machine., «Med sina ca 5500 man gick han till anfall mot de svenska styrkorna på ca 4600 man som var i Sävar.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Sävar, Sveriges sista slagfält», fra nettstedet savar1809.se (svensk)
- Nettsted om Finskekrigen, om slaget ved Sävar (engelsk)