Slaget ved Mons Badonicus

Slaget ved Mons Badonicus (walisisk Mynydd Baddon, engelsk Mount Badon; men på begge språk oftest nevnt med det latinske navnet) var et slag mellom angelsaksiske styrker på den ene siden og en allianse av romano-britiske og keltiske styrker på den andre. Slaget sto en gang mellom 496 og 516; at det var etter 500 synes å være den rådende oppfatning.

Det finnes ingen gode kilder til akkurat hvor og når slaget sto, og det er lite som er kjent om hvordan det ble utkjempet. Utfallet var en viktig seier for de keltiske og romano-britiske styrkene, som forsinket den angelsaksiske overtagelsen av dagens England med flere år.

Kommandantene er heller ikke kjent, men flere historikere mener at det kan ha vært Ælle av Sussex som ledet den angelsaksiske hæren. Da han var den første bretwalda, eller angelsaksiske overherre, er dette absolutt en mulighet. I så fall bør slaget ha stått før 514, som man regner som siste mulighet for Ælles dødsår. Kandidater som kommandant for den keltiske og romano-britiske hæren er Arthur eller Ambrosius Aurelianus. I senere tid har Ambrosius gjerne blitt regnet som den mest sannsynlige leder, men slaget har lenge vært knyttet til Arthurlegenden.

Andre slag ved Mons Badonicus skal ha stått i 665.